Uten stemme
8. mai 2008 22:12“Blodføre” av Eskil Aasmul
2. mai 2008 19:33
NATO sender 8 maratonløpere inn i Sibir for å finne testsatelitten Early Eagle, som krasjlandet i dette området i 1985. Den første som finner titanboksen med hemmelig innhold vinner en stor pengepremie. Samtidig får NATO-konsulenten Talicia Jones i oppdrag å etterforske satelittstyrten. Etter hvert viser det seg at flere av løperne blir drept, og det dukker opp en mystisk mr. Kilroy, først som myte, senere i levende live.
Forfatteren har et lettfattelig språk, og bruker mange av sine egne løpeerfaringer til å beskrive kappløpet over den sibirske taigaen. Det er mange navn å forholde seg til, og gir boka en treg start, der alle karakterene presenteres. Plottet; å bruke sivile løpere i stedet for spesialtrente soldater for å hente en død manns aske, virker usannsynlig, når det likevel brukes helikoptre for å levere matforsyninger. Handlingen reddes inn i andre halvdel, og det blir en spennende slutt.
Dette er debutboken til Aasmul, og den virker lovende. Jeg håper det kommer mer.
Min leseopplevelse:
1. mai
1. mai 2008 21:46Dagen ble feiret med isspising på marmortorget og spasertur til bygdetunet.
(Klikk på bildet for en større og finere versjon.)
Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred.
Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!
Alle snakker om været ….
28. april 2008 20:45
Og det ser lovende ut, ifølge yr.no.
“Røtter og føtter” av Thomas Hylland Eriksen
26. april 2008 20:07
Hvem er jeg? Forfatteren og sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen drøfter identitet i en omskiftelig tid. Er det arv eller miljø – røtter eller føtter – som legger an føringen. Han stiller dette spørsmålet innenfor bl. a. ideologier, religioner, nasjonalitet/etnisitet, politikk, kjønn, kulturtradisjoner, medier og kjønn. Boken er inndelt i selvstendige kapitler som kan leses hver for seg.
Jeg har alltid likt Hylland Eriksens lettfattelige assosiasjonsrekker. I boka ”Øyeblikkets tyranni” passet det heseblesende tempoet perfekt inn, nettopp for å understreke behovet for sakte tid. Her synes jeg det blir for travelt. Han rekker så vidt å komme inn på et tema, før han forlater det, uten å utdype påstandene. Derfor er dette en enkel bok å lese, men også å legge fra seg.
Boken er likevel krydret med mange gullkorn og undringer, som f. eks. “Det store mysteriet i at vi alle blir født med medfødte anlegg som gjør oss i stand til å leve tusenvis av ulike liv – og likevel ender vi til slutt med bare å ha levd ett.” Og ”Motpoler er iøynefallende og fotogene, men gråsonene vokser i det stille, bryter ned grensene og skitner til kategoriene. Det finnes mer både-og enn enten-eller i verden.”
Min leseopplevelse:
Tegneserien “Det mørke tårn - Legenden blir til”
25. april 2008 22:03Nå er den bestilt; tegneserien “Det mørke tårn - Legenden blir til” som er basert på Stephen Kings romanserie “Det mørke tårn”. I forhåndsomtalene har jeg inntrykk av at den baserer seg på bok 4 “Trollmannen og glasskulen”, en av de beste (synes jeg) i en serie på 7. Gleder meg til å lese den!
Boka kan kjøpes her.
Strikket jakke med fletter - del 2
17. april 2008 21:17Ferdig med strikket jakke med fletter! Slik ble resultatet:
(Klikk på bildet for full størrelse.)
Gratulerer med dagen, Lasse!
11. april 2008 10:14Håper du får alt du ønsker deg, og at det blir en alle tiders bursdag!
Mine 3 favorittgutter :).
«Harry Potter og dødstalismanene» av J.K. Rowling
7. april 2008 21:15
Dette er en av de sjeldne bøkene jeg er lei meg for å ha lest ferdig – for etter siste punktum er det slutt med Harry Potter-grubleriene. Er han en malacrux, vil han dø til slutt eller overlever han Voldemort? I løpet av noen år har jeg gått fra en mild irritasjon, til en lett begeistring over magien Rowling har spredt. Dødstalismanene oppfyller alle forventninger som den sjuende og siste boka.
I det Harry fyller 17 år og blir myndig, brytes morens beskyttelsesformular over ham. Voldemort, mørkets fyrste, ser ut til å få overtaket i trollmannskrigen da han besetter de viktigste stillingene i trollmannsverdenen og begynner utrenskningen av gomper og grumser (personer uten rent trollmannsblod). Professor Slur setter seg i rektorstolen på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Harry ser ingen annen utvei enn å oppfylle gamle rektor Humlesnurrs ønske om å finne malacruxene – Voldemorts splittede sjelebiter. Han slutter skolen før 7. året begynner og lever i skjul sammen med Hermine og Ronny. Her sloss han mellom tro og tvil på seg selv, Humlesnurrs liv og vilje, forbindelsen med Voldemort, hans oppgave og venners offer.
Hvis noe skulle nevnes i misfavør er det bokens lengde. Jeg synes (uten å komme med noen spoiler) at midtpartiet, da de flytter seg fra skjul til skjul uten noen større plan, kan virke noe kjedelig. Her kunne det kortes ned. Ellers synes jeg mange av egennavnene er vanskelig å få med seg, siden de ikke alltid har noen sammenheng med personene de representerer eller virkeligheten.
Likevel synes jeg forfatteren har utviklet seg sammen med romanfigurene i løpet av de 7 bøkene om Harry Potter. De er ikke lenger endimensjonale, men balanserer hårfint mellom det gode og det onde. Jeg har koset meg mens jeg har lest og gledet meg til å lese mer, men nå er det slutt. Det er litt trist …
Min leseopplevelse:
Siste kommentarer