«Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den …»

Jeg holder på å lese «Sult» av Knut Hamsun (som det også framgår av spalten til venstre.) Filmen har jeg sett for lenge siden som en av Bodø filmklubbs fremvisninger på Sjøhuset. Jeg husker ikke så mye av den, annet enn at den var i sort/hvitt, noe som fremhevet fattigdommen og kontrastene – og jeg var veldig sulten. Sult og kroppslig forfall er i hvert fall sentrale tema i boka. Her er det ikke snakk om bare en fysisk sult, men også en åndelig.

Jeg blir raskt sulten. Matlysten er alltid på topp, og får jeg ikke dekket mine matbehov, går det ut over humøret. Skjelven, frossen og aggressiv er noen sikre tegn. Så jeg kan ikke være med på noe som ligner på “Robinson” eller “71 grader nord” der det må rasjoneres på mat, jeg ville bli den første som hadde blitt stemt hjem!

I min virkelige virkelighet er jeg så heldig å være sammen med en som er kjempeflink å lage mat. Da kan jeg bare si:”Kan vi spise middag snart?” og vips så får jeg servert de lekreste retter. Mange misunner meg dette privilegiet, men jeg må bare understreke at det er jeg som rydder og vasker opp etterpå. Ellers vil jeg bare tilføye at jeg er grei og snill, bare jeg ikke er sulten.

Kuboå!