… som har kommet i gjesteboka mi i forbindelse med undringene mine, vil jeg kommentere følgende:

Ordet “tesaurus” er egentlig et fremmedord som ennå ikke er integrert i norsk dagligtale.

Morsomheten i “forkortelse” blir selvmotsigelsen.

Usikkerheten rundt den første bomullsdotten i bommullsdottpakken stammer fra alle bokser med piller, medisiner o.a som trenger beskyttelse og isolasjon, der det er meningen at bomullsdotten skal kastes.

Ellers kan jeg være enig i at “synonym” og “ekvivalent” dekker hverandre. Et annet godt norsk ord er “liketydig”. Og slik kan vi fortsette. De fleste undringer kan man forklare ganske så vitenskapelig, eller?

Kategorier: Språk
Ingen kommentarer »

Barn har en beundringsverdig måte å undre seg over livets trivialtiteter. La oss lære av dem og ta oss tid til å undre oss mer og bli hverdagsfilosofer. Jeg for min del undrer meg over:

• Hvis en med flere personligheter truer med å ta selvmord, blir det betraktet som en gisselsituasjon?
• Hvis du istedet for å prate til plantene dine, roper til dem, vil de fremdeles gro? Bare for å bli engstelige og usikre?
• Finnes det et annet ord for “synonym”?
• Hvis du åpner en pose med bomullsdotter, skal den øverste bare kastes?
• Hvor drar skogsforvalterne når de skal “vekk fra alt”?
• Hvorfor finnes det ikke kattemat med musesmak?
• Er det mulig å være totalt partisk?
• Finnes det andre ord for ordbok?
• Hvorfor låses toaletter på bensinstasjoner? Er de redde for at noen skal vaske dem?
• Hvorfor gjør folk som vet minst det høyest?
• Hvis en skilpadde ikke har skall, er den hjemløs eller naken?
• Hvorfor er ordet forkortelse så langt?

Listen kan forlenges, men siden den er stjålet fra en engelsk e-mail-kjedebrevlignende sak, blir noen av undringene uoversettelige.

Kategorier: Språk
Ingen kommentarer »

Det er ofte at vi praktiserer en slik livsfilosofi her i denne heimen, og det har resultert i en kaotisk uorden i flere dager. Lasse har jobbet som en helt i helgen og montert opp alle benkene og skapene. Frontene settes opp i løpet av uka.

Det utgjør ikke noe stort problem at all tørrmaten, kopper og kar er pakket i pappesker og plassert rundt om i første etasje, men det verste er at vi har vært uten strøm til komfyren og vann på kjøkkenet i flere dager. Nå står brødbakemaskinen, mikrobølgeovnen og toastjernet på stuegulvet. Hele spisebordet et dekket med kopper og bestikk som vi bruker daglig, og stabler av skitne tallerkener o.l. I tillegg må vi gå opp i andre etasje for å hente vann. Tungvint!

Men gevinsten er stor. I morgen får vi vann og oppvaskkumme …

Kategorier: Hjem og familie
Ingen kommentarer »

Den nye kjøkkeninndredningen Bjørkheim fra Sigdal kom i hus på tirsdag. Det har betydd mye slit og arbeid for å få flyttet den gamle ned i kjelleren, slik at det nye kan monteres opp. Og i dag måtte komfyren kobles fra. Det betyr ingen hjemmelaget varmmat.

I morgen drar Anders og jeg til Bodø for å besøke foreldre og besteforeldre, slik at Lasse kan jobbe i fred sammen med rørlegger og elektriker. Det blir utrolig godt med et nytt, moderne kjøkken!

Kategorier: Hjem og familie
Ingen kommentarer »

øsende regn, pøsende regn!

Det har regnet nesten uavbrutt i over to og en halv uke. Regnklærne rekker ikke å bli tørre mellom hvert bruk og hårfrisyren formes deretter og blir flat og ullen. Jeg prøver, virkelig prøver, å se det positive i regnet.

Deilig og vått:
• vannmagasinene fylles opp
• billigere støm
• grusveien utenfor huset vårt får kjempestore hull, og bilene må kjøre saktere
• valgets kvaler for hva husets beboere skal ha på seg av yttertøy minskes betraktelig, og mye tid er spart

Ikke så deilig og mest rått:
• stor tilgang på regnvann gjør at drikkevannet får kokevarsel
• det er kaldt og klamt å være ute
• etterhvert så lekker regnet inn på humøret

Og det siste gjør at nå er jeg faktisk lei av regnet. Tips om julegave til meg: ny, fin, tett regndress, slik at jeg kan fortsatt sykle på jobb.

Kategorier: Naturfag
Ingen kommentarer »

På søndager får jeg som regel tid til det jeg ellers ikke rekker, som å løse VG-lørdagskryssord, stillle Lasse spørsmål fra Botnes’ spørrebank og lese papirutgaven av Magasinet.

Portrettet i Dagbladets magasin for denne lørdagen er Tomm Kristiansen. Jeg har egentlig ikke likt han, uten noen rasjonelle forklaringer annet enn at han er en kristen sørlending (farlig kombinasjon) og undersøker ikke alltid skikk og bruk før han gjør en reisereportasje i Afrika.

Respekten for ham vokste mens jeg leste intervjuet. Han klarer å se mer enn bare nøden:

Det er viktig å se lenger enn bare til det gapende svelget hos en unge som skal dø. Begynner du å snakke med folk, treffer du kvinnen som har mistet barna sine, men tatt til seg tre andre. Du blir oppmerksom på den lokale høvdingen som noterer navn på alle som er døde. Barn som synger salmer. Gribbene som sitter og venter. Ungene som blir vannet hvert kvarter for at de ikke skal tørke inn på en svart plastduk i skyggen. Men alle vet de skal dø. Midt oppe i sånne ting … du blir nesten gal.

Han har rett. Afrika er mer enn sultekatastrofer.

Kategorier: Samfunnsfag
Ingen kommentarer »

I forrige lørdagsDagblad hadde flere trendforskere analysert ungdomsbegrepet og de forskjellige karakterene man kan finne innenfor dette. Norsk Gallup og Bengal Consulting har funnet ut at det finnes 6 prototyper fra 15-35 år. Det som gledet meg mest er at jeg igjen blir definert som ungdom! Ungdomsårene strekkes lengere og lengere oppover, og hovedtyngden av disse prototypene ligger på aldersgruppen 30-35 år.

Ingen av disse er ute på en lørdagskveld på Fauske. Det finnes 2 barer, 1 pub, 1 café, 1 nattklubb/discotek og 1 hotell som er åpen etter midnatt, så det mangler ikke på tilbud. Nye utesteder kommer til og legges ned etterhvert, Fauskefolket er tro mot gamle vaner. De som nettopp er fylt 18 år går på discoteket og de som vil bevege dansefoten til musikere fra Bulgaria går på hotellet.

Venninna mi og jeg gikk på caféen, da vi føler oss mest komfortable der, men mot midnattstider var vi plutselig alene - ingen andre gjester eller ivrige beeilere i nærheten. Vi var innom et par steder til i lysløypa, og endte på discoteket. Etter et par oppoppa åttitallslåter og et glass til, gikk vi hjem …

Plassen der jeg bor er ikke ungdommene ute. Lurer på hva de gjør på en lørdagskveld? Sitter hjemme og ser på “Tore på sporet”, spiller PS2 og newser?

P.S: Forøvrig hadde vi en fin kveld sammen ute på by’n, bare for å ha understreket det.

Kategorier: Friminutt
Ingen kommentarer »

I løpet av det året jeg hadde permisjon fikk jeg faktisk tid til å være med i utallige bokklubber og motta deres spennende nye medlemstilbud. Nøkkelen med et medlemsskap i bokklubber er å ha oversikt over når tilbudet over månedens bok kommer, og avbestille det i tide. Det er ikke alltid like lett i en travel hverdag. Men etter god trening kommer man i en rutine. Og man bør notere seg datoen for starten av medlemsskapet, hvis man er ute etter gode tilbud.

Nå er jeg blitt medlem i Den norske bokklubben og har mottatt:

• Iliaden av Homer
• Snorres kongesagaer
• Ibsens samlede verker 2
• Innhaugsfolket av Anne Karin Elstad
• Den talenfulle mr. Ripley av Patricia Highsmith

for den nette sum av 59,-

Det blir en god høst!

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

Jeg ble litt paff da jeg hørte programomtalen til en dokumentar på TV3 (i gårsdagens zapping for å unngå dokumentar- og diskusjonsprogram om 11. september for et år siden) om Sverige er forberedt på de nye feite som veier nærmere 300 kg.

Både de i Sverige og vi i Norge lever i et sosialdemokratisk land, og er godt bortskjemt med at samfunnet ordner opp i kravene våre, men det får da være grenser …

Det første jeg tenkte på da jeg så klipp om at en person ikke kunne bruke t-banen fordi han ikke kom igjennom billettkontrollen, eller kunne sitte i passasjersetet i en bil fordi bilbeltet ikke fungerte, var at det er det andre som ikke kan. Er samfunnet klar over dem?

Jeg kjenner noen som ikke kan komme inn i butikkene på Nordre i Trondheim, fordi hun sitter i rullestol. En annen jeg vet om bruker krykker, så han kan ikke klatre opp K2 på egne ben (Ousland bruker ikke krykker).

Jeg kan også nevne mer trivielle problem, men veldig viktige for dem det gjelder: som f.eks. at venninna min må ofte handle sko i herreavdelingen, og det er sjelden hun finner sko hun kan bruke på julebordet. Og jeg selv (ofte i det siste) har aldri prøvd noen buksestørrelse jeg kan bruke uten å måtte legge bukselengden opp (og da går det ikke på bredde, men på manglende lengde).

Hvorfor gidder jeg å kommentere i parantesen, da det jeg egentlig mener er at vi kan alle drømme om et idealsamfunn, der alt er tilpasset for alle. Det er et utopia - et avalon - som jeg gjerne kunne ha bodd i. Men nå lever jeg i et sosialdemokratisk land, der jeg må sy opp bukselengden (avhengig av motene) og velge toget framfor bussen når jeg skal ut til storbyen med barnevogn. Men springer jeg til et TV-kamera av den grunn?

Samfunnet krever noe igjen - det var det jeg lærte på skolen. Hvis jeg hadde vært nærmere 300 kilo og ønsket å se litt av omverdenen, ville jeg ha tatt kontakt med hjelpemiddelsentralen, slik at de kunne ha skaffet meg et bilbelte som hadde passet for min størrelse. Det finnes spesiallagde mobile belter for gravide, så det er ikke noe problem. Jeg ville faktisk ha dristet meg til å ha tatt sertifikatet. Og jeg ville ha vært fullt klar over at jeg ikke kunne ha benyttet meg av alle transportmidler som finnes. Jeg ville faktisk ha akseptert at jeg ikke kunne ha ferdes med et motorisert fartøy i utmark etter kl. 24.00

Så … det er mye uinteressant å lage dokumentarprogram av …

Kategorier: Samfunnsfag
Ingen kommentarer »

kan gjøre underverk, men aberet er at jeg skal på jobb i morgen. Men litt kan da ikke skade, kan det vel?

Kategorier: Friminutt
Ingen kommentarer »