TTT - ting tar tid. Touretta skriver om det og jeg er så enig som jeg kan bli.

Jeg kjenner sekundviseren tikke, stressnivået høynes, takten på skrittene økes og ingenting blir gjort ferdig. Mye blir halvgjort eller middelmådig. Jeg prøver å være imøtekommende og hjelpsom ovenfor andre, men jeg kjenner at irritasjonen tar overhånd, hvis dette spiser opp arbeidstiden min.

Konsekvensene av dette er kjent for mange: stive muskler, hodepine, dårlig nattesøvn og lite engasjement.

Jada, jeg vet om filosofier og idèer som sier at tiden går ikke, men den kommer - men omgivelsene mine tillater ikke meg å tenke og oppføre meg slik. Og jeg er god til å planlegge og gjennomføre, så det står heller ikke på dèt. Kanskje jeg bør blir flinkere til å si “Nei, det har jeg ikke tid til!”

Gode råd mottas med takk!

Kategorier: Friminutt