med blyant, kull eller maling er ingen lett oppgave, hvis motivet i tillegg er av noen kjære, blir det en helt utfordring å få fram det som er så spesielt ved dem/det. Jeg har ikke toret å tegne eller male Anders før nå. Det har gått 1 år og 9 måneder å “kvinne” seg opp, og her er resultatet.

I den forbindelse legger jeg ved dette utdraget fra et dikt av ukjent forfatter:

Du vesle fugleungen min
den lubne, skjønne kroppen din
med de små rare klærne på,
og foten din med tærne på
og hånden din og armen din
og lukten din og varmen din,
er som et kjempemessig hav
din mor kan øse lykke av.

Men uten kamp og uten slag,
skal jeg gi slipp på deg en dag.
Hvor min du er - allikevel
skal du bli stor og bli deg selv.
Nå kan jeg bare pleie deg
og elske deg og eie deg
og leke med og ta i deg
og være bunnløst glad i deg …

Kategorier: Kunst og håndverk