Ellens tråd i veven

Arkiv for 'mars, 2003'

Fremtiden kom tidligere i dag!

31. mars 2003 13:00

Jeg fikk et tidssjokk da jeg våknet i morges. Jeg forestilte meg en time i tillegg til det de røde, lysenede tallene fra klokkeradioen viste. Heldigvis hadde Lasse stilt den til sommertid, så fikk jeg tilbake en av de to timene jeg mistet i natt.

Og her sitter jeg og arbeider utpå natten, en time lengere enn jeg pleier. Nei, menneskekroppen er ikke innstilt på denne sommertiden. Vintertid derimot, gir en time ekstra =)

Fauske-modus

30. mars 2003 13:00

En av de tingene jeg hatet mest da jeg var yngre, var å bli plassert etter hvem mine foreldre var og gjorde, vennekretsen min og kjærestene mine. Jeg var et selvstendig individ som mente at jeg kunne defineres ut i fra den jeg var der og da - og ikke etter arv og miljø.

Det første jeg reagerte på da jeg flyttet til Fauske, et lite lyskryss på midten av E6, var nettopp denne plasseringen av slektskap- og naboforhold når man hadde en vanlig samtale. Digresjonen angående hvem som var hvem i fortellingen ble så altomfattende at selve innholdet, det samtalen dreide seg om, kom på avveier. Det var viktigere å vite om hovedpersonen var barn i fra andre eller tredje ekteskap, og om han fremdeles var samboer med naboen til kona han var gift med aller først. Jeg har etterhvert skjønt at dette er en typisk egenskap hos Fauskefolket.

Nå har jeg bodd her i 8 år, og jeg begynner selv å få litt oversikt over relasjonene her i området. Man tilpasser seg. Og da vi jentene var samlet over et par flasker rødvin i går kveld, så var det ikke lenge før vi kom i Fauske-modus …

Mer impulsivitet, takk!

29. mars 2003 13:00

Det tar tid å planlegge en utekveld for 4 venninner. Det skal klaffe med musikktype, sted og tidspunkt. Fra å gå på flere konserter, 70-tallsparty og innflytterfest, har vi nå kommet frem til at det enkleste er det beste. Vi skal møtes i kveld på en kafé. Det har vi brukt to uker på …

Gleder meg til i kveld!

Hele verden i min hånd!

24. mars 2003 13:00

Hvor mange håndtrykk er du i fra en kjendis? Den “leken” gikk på usenet for en stund siden. De fleste kunne liste opp flere kjente personer, og hvis man hadde hilst på nettopp den som skrev det, var man bare et håndtrykk lenger ut i kjeden.

Eirik Newth har skrevet en interessant artikkel om dette i “Nysgjerrigper”. Hele jordas befolkning er 6 håndtrykk fra hverandre. Regnestykket er slik:

“Tenk deg at du har trykket 50 fremmede mennesker i hånden, for eksempel. Tenk deg nå at hver av disse trykker 50 mennesker i hånden. Her har vi allerede 50 ganger 50, som er 2500 mennesker. Det viktige er at det er 2500 forskjellige personer, det vil si at hver av de 50 menneskene du har trykket i hånden selv trykker hånden til 50 nye mennesker. Hver av disse håndhilser så på 50 nye, som hilser på 50, som hilser på 50 som i sin tur hilser på 50. Puh! Heldigvis kan vi skrive det så enkelt som dette: 50 x 50 x 50 x 50 x 50 x 50 = 15 625 000 000 Dette er over det dobbelte av verdens befolkning i 2002, så en kjede av seks håndtrykk er uten tvil mer enn nok til å “rekke over” alle mennesker.”

Verden er ikke så stor som vi vil ha den til. Og jeg skal heller ikke bli så veldig irritert over folks geografiske kunnskaper neste gang noen spør om jeg kjenner en i fra Kirkenes når jeg sier at jeg er i fra Bodø.

“The friday 5″ på en søndag

23. mars 2003 13:00

Litt sent med fredagsspørsmålene, men jeg tar dem med likevel. Jeg får også fordeler med at andre allerede har gjort oversettelsen.

1. Hvis du fikk sjansen til å møte noen du aldri har møtt, fra fortiden eller nåtiden, hvem ville du valgt?
Fra fortiden kunne jeg gjerne ha tenkt meg til treffe den historiske Jesus Josefson. Selv om det er skrevet en tykk bok og mange fortolkninger om hva han sa og gjorde, så kunne han være ganske unnvikende og diffus i direkte spørsmål om seg selv. Det hadde vært et interessant møte. Fra nåtiden ville jeg gjerne ha drukket et par pils sammen med Knut Nærum. Jeg tror ikke jeg ville ha kjedet meg i hans selskap, tvert imot.

2. Hvis du måtte leve i et annet århundre, i fortiden eller i fremtiden, hvilket århundre ville du valgt?
1700-tallet (det 18. århundret) med troen på fornuften, på menneskets skaperkraft, kampen for frihet og toleranse, de store oppdagelsene og teoriene innen naturvitenskap i sentrum. Tenk å kunne ha vært en del av all idémyldringen som fant sted.

3. Hvis du måtte flytte til et hvilket som helst annet sted på jorden, hvilket sted ville du valgt?
Jeg vil ikke bo lenger ut på landet enn jeg gjør nå. Så jeg ville ha flyttet til London. Absolutt! Bo i en verdensmetropol med et pulserende menneske- og kulturliv, det hadde vært noe. Flere fordeler: jeg kan språket og har vært der før.

4. Hvis du måtte være en oppdiktet person, hvem ville du valgt?
Modesty Blaise. Hun er sterk, klok og vakker. I tillegg kan hun nesten alt, har innflytelsesrike og gode venner, er stinn av penger og reiser over hele verden.

5. Hvis du måtte leve med en annens fjes som ditt eget for resten av livet, hvilket fjes ville du valgt?
Jennifer Aniston. Ikke akkurat for hennes utseendes del, men det å våkne opp hver morgen og se inn i Brad Pitts øyne … *sukk* Men dette er nok et spørsmål om hvem jeg ønsker å se ut som, ikke være, og da går det på hvem jeg synes er vakker. Hmmm … Liv Tylers fjes har gått an å leve med.

Har vi ikke lært noe?

13:00

Det meste er sagt av det jeg ønsker å si om krigen i Irak over eter, kabel og trykksverte. Jeg har ikke mer å bidra med enn å sitere noe linjer som ble skrevet i det forrige årtusen:

Stilt går granatenes glidende bånd.
Stans deres drift mot død, stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv. Fred er å skape.
Kast dine krefter inn: døden skal tape!
- Nordahl Grieg

Har vi ikke lært noe i løpet av de siste 60 årene?

Hvis øyeblikk kunne vare evig

22. mars 2003 13:00

Jeg husker ikke hvem som sa at han (jeg tror det var en han) brukte å ta mentale fotografier av øyeblikk han ville huske. Det har jeg gjort i dag.

Anders og jeg satt på trappa utenfor huset vårt og blåste såpebobler etter lørdagshandelen i gata. Den kraftige vinden bar boblene langt ut på veien, og Anders veivet med armene for å få tak i dem. Det er ikke alltid like lett for en to-åring å forme munnen til en o, blåse nok luft igjennom den og treffe hullet på såpebobleringen, så det var jeg som stod for blåsinga. Latteren trillet da han klarte å ta hull på boblene.

Da jeg skulle til å gå inn, tok han tak i meg, pekte på trappa og sa “Sætt dæ ned!”, og jeg fikk verdens dårligste samvittighet. Vi satt på trappa i en halv time - og fingrene ble stive av kulde, men vi hadde det bra artig sammen.

Krigssanger

21. mars 2003 13:00

NRKs musikknettsider har nå trukket tilbake den omtalte musikklista som var “en intern oppfordring i NRK P1 og Petre om å tenke nøye på musikkvalget under en krig”, da den ble feilaktig oppfattet som en svarteliste for krigshissende musikk.

Via lenker fra denne nettsiden, kan man spore noen av sangene til:

  • “Kyss en elefant før du dør” med Gustav Lorentzen
  • “Ompa til du dør” med Kaizers Orchestra
  • “Rock the Casbah” med The Clash
  • “Brother in arms” med Dire Straits
  • “Jeg sitter i klisteret helt til jeg dør” med Vibeke Saugestad
  • “Unholy War” med Alice Cooper
  • “Better off dead” av Elton John.

En av debattantene på NRKs debattsider har svart tilbake på denne lista:
“Den eneste musikken som er upassende i forbindelse med Irak-konflikten er vel Heidi Hauge. (Nå er den musikken egentlig alltid upassende, men…)”

Bedre kan det ikke sies!

“Kakerlakkene”

19. mars 2003 13:00

av Jo Nesbø.

KakerlakkeneKriminalbokas tittel viser til hovedpersonens refleksjoner at for hver synlige kakerlakk, er det minst 10 andre i det skjulte. Hvem som er de skjulte kakerlakkene er litt vanskelig å få grep på. Jo Nesbø spinner mange tråder om aktuelle tema som politikk, økonomi, kommunikasjon, prostitusjon, pedofili og ikke minst: mord, men klarer ikke å nøste opp alt i samme nøste.

Scenen er Thailand. Jeg liker forfatterens reiseskildringer. Selv om jeg aldri har vært i Thailand, kan jeg levende forestille meg landets hete klima, kroppssvette, fremmede lukter, støyende trafikk og spesielle mat. Selve handlingen har et driv som gjør at boka er lettlest, i tillegg til at den er delt inn i små kapitler, noe som gjør at “jeg skal bare lese litt til”.

Dette er den 2. boka om den ensomme, alkoholiserte politihelten Harry Hole, og den forutsetter at man har lest den første for å forstå Holes referanser og personlighet. Nesbø bruker velkjente virkemidler innen krimsjangeren, dermed er det mulig å finne ut hvem som er morder før det avsløres i boken. Bokens mindre gode sider er den “Die hard”-aktige slutten med masse blod og action.

Boka er et godt tidsfordriv, men ikke noe mer enn det.

Amatør

18. mars 2003 13:00

Det er rart hvordan et ord kan ha forskjellige betydninger, alt etter hvem som sier dem. Et eksempel er ordet “amatør”. Caplex definerer ordet som: person som driver vitenskap, kunst, idrett o.l. uten å ha det som levevei; selvlært person. Her er det ikke rom for så veldig mange tolkninger.

Da jeg fortalte elevene at vi skulle på Fauske kunstforenings amatørutstilling i dag, var første reaksjon:”Å næi! Ska vi se på dårli’ kunst?” Ordet amatør for dem var det samme som nybegynner, ikke bra nok, ikke godkjent og rett og slett dårlig (de er 10-11 år). Skylden for at ordet har fått en negativ valør i elevenes spåkbruk, må nok de voksne ta på seg. Jeg tror nok jeg selv har brukt det i annen sammenheng enn det som er riktig.

Vi brukte en del tid på å diskutere hva en amatør egentlig er og hva vi kunne forvente oss på denne kunstutstillingen. De fikk også i oppgave å velge seg et bilde de kunne tenke seg å eie. Resultatet var at mange ville eie opptil flere av bildene, selv om de som hadde laget dem var amatører …