Hvorfor drepte Raskolnikov?

Etter å ha lest gjennom 754 sider av Fjodor Dostojevskijs “Forbrytelse og straff”, lurer jeg fremdeles på hvorfor Raskolnikov drepte? Hva var drivkraften som gjorde at han lot øksa falle? Jeg synes ikke forfatteren er klar på dette – og det er kanskje det som gjør denne romanen så stor.

Raskolnikov selv kommer med flere motstridene forklaringer i løpet av boka. Et av motivene er fattigdom. Både hans mor og søster setter sine håp på hans studier og framtid, men hans ønske om å være økonomisk uavhengig av dem er så stort at han myrder en pantelånerske for å få tak i pengene hennes.

Et annet motiv er utprøvelsen av en ide. Ifølge Raskolnikov kan mennesket deles i to kategorier:den første består av flertallet, av massen – den andre består av de få utvalgte, av overmenneskene. Sistnevnte overmennesker kan og har rett til å bruke de førstnevnte middelmådighetene etter sitt eget forgodtbefinnende. Nærmest som for å bevise overfor seg selv at han tilhører overmenneskene, begår Raskolnikov drapet på pantelånersken. Hun er et verdiløst menneske og ved å bemektige seg hennes penger, kan Raskolnikov realiserer sine egne planer.

Han nevner også at han har anlegg for sinnsykdom og at den onde har forledet ham.

Et drap sjokkerer oss og krenker grunnleggende verdier. Det er ei moralsk krise og ei krise for fornuften. Dermed setter vi i gang forsvarsmekanismer der vi leter etter egenskaper hos morderen som skiller ham/henne fra oss. Det er her forfatteren gjør et mesterstykke. Han lar oss bli kjent med Raskolnikovs desperate og deliriske feberfantasier, hans tro og tvil, hovmod og fortvilelse, både før, under og etter drapet. Det gjør mordet så fryktelig nært. Morderen trer fram som et normalt menneske – altså normale mennesker kan bli mordere.

Raskolnikov sier selv: “Men hvorfor elsker de meg så høyt, når jeg ikke er denne kjærlighet verdig? Å, om jeg bare hadde vært alene, om ingen hadde elsket meg, og om jeg selv heller ikke hadde elsket noen! Da ville ikke noe av dette ha skjedd!”

Jeg liker menneskehistoriene Dostojevskij maler fram i sitt møte med hovedpersonen Raskolnikov. Og det spesielle er at vi får bli kjent med flere sider av personlighetene. Hvis noen snakker ufordelaktig om noen, vil denne personen få anledning til å forsvare seg senere i boka – og omvendt. Knut Hamsun har nok lest Dostojevskij han også, for hovedperson i Sult har så mange likhetstrekk med Raskolnikov, at det kan ikke være en tilfeldighet.

Hvorfor drepte så Raskolnikov denne “lusa”? Jeg tror hans økonomiske og familiære stilling kan ha vært utløsende, men i sin fortvilelse prøver han å rettferdiggjøre ugjerningen sin med en overmennesketeori. Eller hva?

“Forbrytelse og straff” anbefales på det sterkeste. Ha god tid og nyt den. Det er ikke tykkelsen på boka som gjør at vaskeseddelen sier at det er “en bok som man aldri blir ferdig med”.

Kommentèr!

Gutteklubben Grei” har fikset seg trackback-system, noe som gjør at de krysslinker til hverandre når de skal kommentere noe andre har skrevet. Jeg har dessverre ikke noe så avansert, men jeg har klart “å skrike til meg” en kommentarfunksjon. Du e så flenk, Lasse!

Så nå er bloggen min åpnet for kommentarer: Har du noe du vil si, så spytt ut!

Selv om gjestebok er litt gammeldags, så beholder jeg den for de som ønsker å legge inn hilsninger og kommentarer som ikke kan knyttes direkte til en sak.

Ja, takk!

Sånn vil jeg ha! Noe som muliggjør å se en film på under ett minutt!

Det tar så lang tid for å se en hel film. Jeg må være ordentlig motivert for å sitte foran TV’n i et par timer for å se samme filmen. Det går best på søndagskveldene – det er liksom filmkveld det. Det verste er filmer på TV3. Pga. reklamepausene tar det mellom 2-3 timer å se en vanlig spillefilm.

Video er på en måte greiere, for da kan man selv bestemmer når og hvor lenge. Det gjør at jeg kan bruke opptil flere dager for å se en film ferdig. I går hadde jeg veldig lyst til se “Moulin Rouge”, men jeg så bare halvveis, da noe annet kom opp. Så, ja takk, jeg vil gjerne se flere filmer enn det jeg gjør, gjerne på under minuttet. (I min frust har jeg ikke tatt med kinofilmer – for film er best på kino!)