Stolt!

Hylla mi ble så fin! Det boblet av stolthet inni brystkassa mi, da jeg hadde skrudd inn den siste skruen med drill og plassert den der det gamle skapet stod. Permene, bøkene, eskene, tegnesakene og alt rotet mitt så riktig staselig ut i den trehvite hylla (jeg utsetter lutinga til påske).

- Alt dette har jeg laget selv!, tenkte jeg da jeg betraktet byggverket mitt fra et par meters avstand.
- Hvis jeg ser bort i fra at Lasse sagde hyllene etter mine nøyaktige mål …, hvisket den lille røde på min høyre skulder.
Jeg knipset han vekk idet jeg svarte ham at jeg ikke hadde lyst å ofre hele hånda mi i dette hylleprosjektet.

Hvorfor jeg blogger

Christian lurer på hvorfor andre blogger. Han spør:“Hva slags tanker danner folk seg om sin egen blogging.” Anders tilføyer også “Hvorfor leser du blogger?”

Jeg har skrevet tidligere om hvorfor jeg begynte å blogge, så dette blir en ny spørsmålstilling.

Jeg blogger fordi:

  • det hender jeg kommer over en sak jeg gjerne ville ha sagt det jeg mener. Det nærmeste jeg kommer er å tenke på å skrive et avisinnlegg, men det er så tungvint. Bloggen min blir et godt alternativ – og det er raskere å publisere.
  • det får meg til å reflektere over det jeg gjør, ser, hører og leser.
  • det kan jo hende noen leser det jeg skriver og er enig eller uenig – noe som kan gi ringvirkninger.
  • jeg kan søke på ord, uttrykk og datoer som jeg har skrevet (hver blogg lagres som selvstendige filer), noe som er kjekt for en glemsom sjel.

Jeg leser blogger for å se hva andre kjente og ukjente mennesker mener. Følge med.

Da sender jeg stafettpinnen videre: Hvorfor blogger du, og/eller hvorfor leser du andre blogger?

Hverdagssnekker’n

Jeg kan nok også si som Erlend Loe – “Vi som ikke bygde Norge. Det er oss.” (Fra “L”)

Jeg har ikke vært med å bygd noe som ettertiden vil snakke om, men jeg er temmelig stolt av min trehylle fra gymnastiden. Med litt hjelp i fra læreren i tegning, form og farge, klarte jeg å sage, lime, fuge og male den til en funksjonell to hyllers hylle som jeg kunne fylle opp med permer og skolebøker. Det er lenge siden …

I helgen har jeg prøvd å snekre sammen en hylle med 8 avdelinger fordelt i 2 seksjoner som jeg skal ha på kontoret hjemme. En del løsninger ble endret i løpet av dagene. Det ble blant annet ikke nok plank til mer enn 7 hyller, noe som gjorde at jeg forandret symmetrien – 4 hyller på en seksjon og 3 hyller på den andre. Dette muliggjorde å skrue hyllene direkte i de stående plankene, istedet for at de skulle ligge på hylleknekter, noe som resulterte i at jeg manglet 42 skruer i ettermiddag. Ulempen med å snekre i helgene er at det er vanskelig å kjøpe 42 skruer på en søndag!

Jeg er nok ingen hverdagssnekker.

Det teknologiske imperativ

Medisinske fremskritt spør ikke alltid etter etiske svar. Kan man forhindre døden, er det til det gode for menneskeheten, og da bør det forskes på dette feltet. De etiske spørsmålsstillingene blir ikke tatt med i avgjørelsen.

Berit Støre Brinchmann har tatt opp dette temaet i sin filosofiske doktorgrad, og vinklet det inn på etikk i nyfødtmedisin (kan leses i Avisa Nordlands papirutgave 15.03.03). Hun tar opp spørsmål som jeg lenge har stilt. Skal man til enhver pris redde foster helt ned i den 23. svangerskapsuke? Det blir satt enorme ressurser inn på å redde liv, men når de er utenfor sykehuset svikter oppfølgingen. Noen av barna dør like etter fødselen og andre blir sterkt funksjonshemmet. Brinchmann har møtt disse familiene som snakker om alt det positive barna fører med seg, men legger ikke skjul på den tøffe og vanskelige hverdagen.

Jeg er enig med henne i at medisinske fremskrittene kan vanskelig stanses, men selv om teknologien finnes, trenger vi ikke å bruke den på ethvert tilfelle. La foreldrene få mest mulig informasjon og rådgiving om inngrepet og hva som vil skje etterpå – og medbestemmelse i avgjørelsen. Det vil bli en tung byrde, men hvem har sagt at det skal være enkelt å bestemme over livet?

“The friday five”

Endelig fredag og ny runde med spørsmål fra “The friday five”:

1. Liker du å snakke i telefonen? Hvorfor?
Jeg har ikke telefonskrekk, men jeg er heller ikke av den typen som prater timesvis i telefonen.

2. Hvem snakket du sist med på telefonen?
Legevakta.

3. Hvor mange telefoner har du hjemme?
Jeg har 1 mobil, er medeier i 2 faste og 1 trådløs, i tillegg til at Lasse også har 1 mobil her i huset.

4. Har du truffet noen som hadde skikkelig dårlige telefonmanerer? Hva skjedde?
Loddselgere fra “Trafikkskadde barn” elns. De jeg har snakket med utgir seg for å kjenne meg, spiller på min empati og beskylder meg for å være kynisk. De fikk ikke og vil aldri få solgt lodd til meg!

5. Ville du heller ringe eller skrive en mail eller et brev til noen? Hvorfor?
Det er situasjon- og personavhengig. Er det noe viktig og som jeg trenger rask tilbakemelding på, bruker jeg telefonen. Ellers kan jeg like gjerne skrive en mail eller et brev. Det er enklere og mer uformelt å skrive en mail enn å ringe, siden det ikke krever at mottakeren er til stede når jeg skriver den.

Men det er lenge siden jeg har skrevet et brev på papir for hånd. Det nærmeste jeg kommer er julekortene jeg skrev for tre måneder siden. Og det har blitt et prinsipp for meg at de skal være håndskrevet med mer enn bare “God jul og godt nytt år!” Selv om det er mer arbeid med de personlig pregede kortene enn de masseproduserte skrytebrevene, så er det bare en gang i året, og så er de koseligere å motta.

Vente på en viktig telefon …

… minuttene snegler seg, og jeg får ikke gjort noe fornuftig.

Til slutt ringte jeg til legen min. I de to siste ukene har jeg vekslet mellom å være forkjølet, snørrete, feberhet, ha fryktelig vondt i tennene mine og hodepine. Og denne siste uken har jeg gått og knasket på smertestillende – noe som jeg har sett på som en uholdbar situasjon. Damene på jobb rådet meg til å ta kontakt med legevakta, for det kunne utvikle seg til noe kronisk hvis jeg skulle prøve å få time hos min fastlege. Legevaktsekretæren mente dette var nok en lei bihulebetennelse, og sa jeg skulle vente til legen ringte meg tilbake.

Så nå sitter jeg nå her og venter, glad for at jeg slipper rotfylling og sterkere glass i brillene.

Help til mer forvirring!

Matematikk på mellomtrinnet i barneskolen handler ofte om multiplikasjon i en eller annen form. Når man underviser i dette faget må man som lærer prøve å forenkle regneprosessene, slik at de etterhvert blir automatisert hos den enkelte elev. Det som hjelper for en, kan være helt uforståelig for en annen. Det beste rådet jeg har for å regne multiplikasjon på enklest mulig måte er å pugge gangetabellen.

I Tagenten nr 1/2003, et tidsskrift for matematikkundervisning”, kommer Terje Myklebust med en “Hjelp til gangetabellen” med tanke på seks-, sju- og åttegangen:

“Vi veit at 7·8 = 56. At siste siffer er 6 kan vi finne på fylgjande måte, (10 – 7)(100 – 8) = 3·2 = 6. Er dette berre eit slumpetreff ? La oss sjå på eit anna døme: Siste siffer i produktet av 6 og 9 er 4 (6·9 = 54), men det kan vi også finne ved fylgjande utrekning, (10 – 6)(10 – 9) = 4·1 = 4.

Regelen kan formulerast slik: Regel 1: Vi tenkjer oss to heile tal a og b, som begge er mellom null og ti. Vi lar (1) x = 10 – a og y = 10 – b. Siste siffer i produktet a ·b er lik siste siffer i produktet x ·y.

Når vi multipliserer to tal som er mindre enn fem, har regelen ingen verdi, sjølv om den også fungerer i desse tilfella. Regel 1 gir oss altså siste siffer, men kva med det første sifferet, altså talet på tiarar?”

Fortsettelsen kan leses her.

Allerede her begynner jeg å falle av … Jeg tror ikke denne fremgangsmåten er til hjelp for de som ikke “har gangen inne”.

Sååå søte!

Jeg fikk en av disse masseut- og videresendte mailene fra en venninne i dag med et kjempevedlegg. Siden jeg syntes den var ganske så søt, så legger jeg den ut på siden min, istedet for å sende den i powerpointformat til mine mailvenner.

NB! Denne bildeserien er mest for oss jenter =)

illustrasjon

Nettbankenes forbannelse

I de siste årenene har jeg blitt bortskjemt med bankenes tilgjengelighet. Både kontofon og brevgiro gjorde meg uavhengig av bankenes korte åpningstider. Men disse transaksjonsformene krevde at jeg hadde et skriftlig regnskap ved siden av, en eller annen plass.

Det var en åpenbaring da internett kunne brukes til de samme funskjonene. Jeg har flere kontoer i mange banker – alt etter hvilke formål og fordeler de har: sparing, forsikring, brukskonto, lån og lønn. I min studenttid hadde jeg opptil 8 innskuddsbøker i postsparebanken! Jeg klarte å rote bort bøkene i løpet av sommeren og opprettet en ny konto med følgende bok hver gang studielånet kom. Etter en storoppryddig for noen år siden, ble kontoene stengt og bøkene makulert.

Og i det jeg slenger rundt meg med lovord om hvor bra det er å ha nettbank, ble jeg i dag møtt med følgende beskjeder fra to av dem:

“Grunnet driftsproblemer er NettBanken noe ustabil og kan oppleves som ikke tilgjengelig. Ved problemer vennligst prøv igjen senere.”

“Det oppstod en feil ved evaluering av din PIN kode. Systemet kan være nede. Vennligst prøv igjen senere.”

Akkurat nå som lønna skal komme og regninger betales … Drittbank!