Hylla mi ble så fin! Det boblet av stolthet inni brystkassa mi, da jeg hadde skrudd inn den siste skruen med drill og plassert den der det gamle skapet stod. Permene, bøkene, eskene, tegnesakene og alt rotet mitt så riktig staselig ut i den trehvite hylla (jeg utsetter lutinga til påske).

- Alt dette har jeg laget selv!, tenkte jeg da jeg betraktet byggverket mitt fra et par meters avstand.
- Hvis jeg ser bort i fra at Lasse sagde hyllene etter mine nøyaktige mål …, hvisket den lille røde på min høyre skulder.
Jeg knipset han vekk idet jeg svarte ham at jeg ikke hadde lyst å ofre hele hånda mi i dette hylleprosjektet.

Jeg kan nok også si som Erlend Loe – “Vi som ikke bygde Norge. Det er oss.” (Fra “L”)

Jeg har ikke vært med å bygd noe som ettertiden vil snakke om, men jeg er temmelig stolt av min trehylle fra gymnastiden. Med litt hjelp i fra læreren i tegning, form og farge, klarte jeg å sage, lime, fuge og male den til en funksjonell to hyllers hylle som jeg kunne fylle opp med permer og skolebøker. Det er lenge siden …

I helgen har jeg prøvd å snekre sammen en hylle med 8 avdelinger fordelt i 2 seksjoner som jeg skal ha på kontoret hjemme. En del løsninger ble endret i løpet av dagene. Det ble blant annet ikke nok plank til mer enn 7 hyller, noe som gjorde at jeg forandret symmetrien – 4 hyller på en seksjon og 3 hyller på den andre. Dette muliggjorde å skrue hyllene direkte i de stående plankene, istedet for at de skulle ligge på hylleknekter, noe som resulterte i at jeg manglet 42 skruer i ettermiddag. Ulempen med å snekre i helgene er at det er vanskelig å kjøpe 42 skruer på en søndag!

Jeg er nok ingen hverdagssnekker.