Ingvar Ambjørnsen ser igjennom en kvinnes, Rebekkas, øyne. Hevnen driver henne til å bosette seg på Sørlandet og infiltrere familielykken i Stjernestien. Hvem hun vil hevne og hvorfor kommer ikke i klartekst før midten av boka. Og det er nettopp dette som driver handlingen fremover – uvissheten og alt det forfatteren lar oss lese mellom linjene. Språket er spenstig og overlater mye til fantasien. Hvem er offer og hvem er gjerningsmann?

Det som trekker terningøyer er manglende kjennskap til det første offeret og gjerningsmannen. Ambjørnsen legger bare vage spor. Boka bygger opp til en stor finale, men mister piffen ved å la historien renne ut i en åpen slutt. Kanskje peker tittelen til hvordan det hele ender …