Så var påska og krimboka over for denne gang.
Som tittelen sier er det noe Eva ser som er utløsende for den kriminelle handlingen som blir begått. Eva er kunstner. Hun maler lagvis farger fra hvit til svart, for deretter skrape fram nyansene hun vil ha på lerretet. Siden hun lever i en asketisk sort/hvitt-tilværelse, blir hun lett fristet av barndomsvenninnen Majas nye bekymringsløse liv. Hennes valg får fatale følger, og Konrad Sejer får 2 mord å oppklare.
Dette er min første Sejer-bok, men politietterforskeren var ikke helt ukjent for meg. Karin Fossums bøker har vært filmatisert og Bjørn Sundquist har gitt Sejer både ansikt og dialekt. Det er likevel ikke noe minus, Fossum klarer fint å fortelle om en ensom enkemann som spiser posemat, har stor omtanke for barn og barnebarn, og bruker hele sin fritid på arbeidrelatert virksomhet.
Som mange andre krimbøker har også denne overraskende avsløringer på slutten. Riktignok ikke helt uventet, men likevel gode. Grei og lettlest.
Endelig klarte jeg å finne ut hva låta til han derre med det lysstripete rettilallekanter håret og hatten het. Det var ikke Nik Kershaw, men
Av alle avkroker som finnes, så spilte
eller “Populærmusikk fra Vittula” av Mikael Niemi har vært omtalt i samme genre som “Beatles” og “Seierherrene”. Jeg kan være enig i at Matti, hovedpersonen, har samme betraktende tilstedeværelse som (i samme rekkefølge) Kim og Roger, men jeg blir lite kjent med Matti. Han står på sidelinjen og beskriver de fargerike personene som bor i byen Pajala i Nord-Sverige.