“Evas øye” av Karin Fossum

Så var påska og krimboka over for denne gang.

Evas øyeSom tittelen sier er det noe Eva ser som er utløsende for den kriminelle handlingen som blir begått. Eva er kunstner. Hun maler lagvis farger fra hvit til svart, for deretter skrape fram nyansene hun vil ha på lerretet. Siden hun lever i en asketisk sort/hvitt-tilværelse, blir hun lett fristet av barndomsvenninnen Majas nye bekymringsløse liv. Hennes valg får fatale følger, og Konrad Sejer får 2 mord å oppklare.

Dette er min første Sejer-bok, men politietterforskeren var ikke helt ukjent for meg. Karin Fossums bøker har vært filmatisert og Bjørn Sundquist har gitt Sejer både ansikt og dialekt. Det er likevel ikke noe minus, Fossum klarer fint å fortelle om en ensom enkemann som spiser posemat, har stor omtanke for barn og barnebarn, og bruker hele sin fritid på arbeidrelatert virksomhet.

Som mange andre krimbøker har også denne overraskende avsløringer på slutten. Riktignok ikke helt uventet, men likevel gode. Grei og lettlest.

Og så var både jula og påska over …

Siste påskedagen tilbrakte jeg for det meste kjørende i bil nordover og hjemover. Sammen med en av mine reisekompanjonger filosoferete vi litt over radiounderholdernes kommentarer om den uteblivende trafikken på påskehjemfartens dag. Folk har fått ei 5. ferieuke, har bedre råd til å avspasere og har feriert siden palmehelga. Dermed reiste mange hjem i går (1. påskedag) – nok er nok!

Påskeferieringen har også endret seg siden Are Kalvø skrev “Harry” i 1999. Her er et lite utdrag om påska:

“Ekte nordmenn skal helst tilbringe påskeferien einsame og forlatte i små trekkfulle hytter utan vatn og straum, langt frå sivilisasjonen, og gå endelause skiturar til plassar som ligg endå lenger frå sivilisasjonen slik at vi kan bli solbrente og slitne før vi kjem tilbake til hytta der vi må lage mat på eit svært dårlig utstyrt kjøkken og vaske oss i kaldt vatn før vi bruker timevis på å få fyr i peisen slik at vi kan sette oss ned og slappe av med ei bok om folk som blir drepne.”

Bortsett fra ei overnatting i caminghytte (med både innlagt vann og strøm) på vei sørover og utlesing av boka “Eva øye”, er det lite av min ferie som minner om Harrypåsken. Det var sommertemperaturer og knopper på trærne i Trøndelag. Jeg spaserte på Nordre i bare T-skjorta den 19. april! (Nei, jeg hadde også bukse på meg =)) En liten pubrunde i Midtnorges hovedstad ble det også tid til, selv om det var familiære årsaker til denne reisen. Det nyeste tilskuddet, Jon Kristian, ble beundret og klemt på. Og Even Mattias, mitt fadderbarn, ble døpt den 20. april til barnegråt og dixiemusikk.

Og alt ble dokumentert med bilder. Jeg selv får tilsendt et i posten – akkurat i det jeg tenker å kjøre forbi en h*lsikes speedometerkontrollfrik i ei 80-sone …

Venninnetreff

Det er herlig befriende å kunne treffe 4 andre venninner over et glass brus eller en kopp caffe latte, og finne tråden fra forrige gang vi traff hverandre.

En gang i livet hadde vi samme utgangspunkt, vi arbeidet på samme plass eller vi fødte barn på samme tid.

Neste treff er hyttetur til Sulitjelma med spabehandling på Sulitjelma hotell i slutten av juni.

Grønne fingre

Jeg har aldri skrytt på meg noen spesiell evne til å ivareta grønne planter, likevel har jeg en hel uregjerlig hage å holde styr på (jeg er ikke helt alene om ansvaret). Forrige uke hadde mange varme soldager, så da påskeferien startet hadde jeg store planer om å rake gammelt løv i hagen. Jeg hadde tenkt å gjøre det i høst, men snøen kom så fort (eller så var det jeg som var så sen med å sette i gang …) Men nå småregner det hele tiden.

I hageplanen min hadde jeg også tenkt å få orden på blomsterbedene, med store fargerike stauder. Jeg kjøpte inn flere frøposer, med fine blomsterbilder på forsiden, og jeg sjekket baksiden at ordet “flerårig” var med i teksten (jeg liker best planter som klarer seg selv). Jeg burde ha lest bedre. Ingen av de vil blomstre før til neste sommer!

Nå har jeg kjøpt flere poser – denne gangen er de ettårige, men de skal visstnok blomstre i år! Noen må førkultiveres innendørs, så nå er det solsikker, løvemunner, dill, timian og gressløk på rekke og rad i vinduskarmene.

Og jeg som ønsket å bo i en blokkleilighet med en liten verandakasse …

80-tallet igjen

Howard JonesEndelig klarte jeg å finne ut hva låta til han derre med det lysstripete rettilallekanter håret og hatten het. Det var ikke Nik Kershaw, men Howard Jones og “You know I love you, don’t you“.

I min surfing etter dette fant jeg 80-tallstesten og mye annet Kari har skrevet om 80-tallet. Her er en smakebit:

Sjekkliste: Er du klar for 80-talls sidene mine? (J/N)
1. Hver gang du ser en fontene begynner du å danse rundt den og rope “Fame!”
2. Du vet hva som er ALFs virkelige navn.
3. Du har startet en innringingskampanje for å få tilbake Remote Control på MTV.
4. Du vasker olabuksene dine med stein og sand, bretter dem opp innover og fester bretten med en sjokkrosa binders med jordbærlukt.
5. Du går med panneluggen rett til værs og lurer på hvorfor hårsprayen din blir mye fortere oppbrukt enn alle andres.
6. Du går med den ene siden av overallen langt nede på skulderen.
7. Om vinteren går du som regel med leggvarmere, snøjogger og dunjakke.
8. Om sommeren går du som regel med leggvarmere, pluss mokasiner med dusk eller seilersko med snurr.
9. Når du har det for travelt til å varme opp krepptanga tupperer du håret isteden.
10. Du går aldri på fest uten hvit lebestift, blå mascara og mintgrønn øyenskygge.
11. Du synes alle gutter burde gå med rød og hvitstripete genser.
12. Når en venn er lei seg sier du ”Don’t worry be happy” til ham.
13. Du har en rosa, lilla eller gul lommebok i kunstskinn full med passbilder av pene folk du ikke kjenner.
14. Du lurer på hva Linda Evans og Joan Collins holder på med for tiden.
15. Stua di er dobbelt så stor som de andre rommene tilsammen.
16. Du har en 20-seters buesofa med frynser nederst.
17. Du har et kanarifuglbur midt på stuebordet.Tven din er hvitlakkert.
18. Når gjestene dine låner vannsenga overnatter du i saccosekken.
19. Når du kjeder deg prøver du å klare hunden, ballen eller svanen med slangen.
20. Når du kjeder deg enda mer prøver du å klare Rubics kube.
21.Når du vil imponere noen med din tekniske innsikt piper du med digitalklokka.
22. Pcen din har en harddisk på 20 megabyte og grønn tekst på svart bakgrunn.
23. Mobiltelefonen din kostet 30 000 kroner og veier 10 kilo.
24. Under Melodi Grand Prix kliner du kassettspilleren inntil TVen for å ta opp.
25. Du synes Stock, Aitken og Waterman er adskillig bedre komponister enn Stravinsky, Allegri og Wagner.
26. Du venter spent på oppfølgeren til Politiskolen 6.
27. Du prøver fortsatt å ringe Ghostbusters når du er redd og HEI når du har noe å spørre om.
28. Du har ofte mareritt om at Junior Gorg fanger Onkel Reisende Mac like før han kommer hjem til fraggleberget.
29. Eller om at Tøydokke Anna og Perta Prøvedokke stjeler skulderputene i alle blusene dine.
30. Du lurer på hvem som bor i Portveien 2 for tiden, og om de har oppdaget sjiraffen.

Det var ikke så verst 80-tallet, eller hva?

Jeg lurer på …

hvor mange kilo sand og støv bilen inneholder etter ett år?

Vårens gjøremål startet i dag med vasking og støvsuging av bilen innvendig. Støvsugeren har aldri vært så tung som i dag, men så ser frøken Ka ny ut igjen. Den utvendige vasken overlater jeg til bilvaskeriet i løpet de nærmeste dagene.

Kineserne kom!

Og kor finn du soperan, kunstneran og doperan Rockeran og feikeran, studentan og kineseran?Av alle avkroker som finnes, så spilte Tre små kinesere på Huset på Fauske i går! Jeg var tidlig ute og skaffet billetter 1 og 1/2 måned i forveien, for å være sikker på å få plass. I 9-tiden på kvelden dro vi, bursdagsbarnet Lasse, Marit, Kikkan og jeg, for å være ute i god tid. Da var det litt skuffende at bare 100 fauskefolk (eller fra omegn) dukker opp …

Kineserne leverte en knall konsert – gamle schlägere var best, de nyeste nye hadde for mange ukjent tekst og allsangen uteble. De lekte seg med rytmene og improviserte litt på slutten av sangene. Hvis minuser skal nevnes så var de veldig sene med å komme seg på scenen, og så ville ikke de spille ønskelåtene “Det hørtes så enkelt ut” og “Faren min”. Til tross for dette var humøret mitt så mye på topp at en journalist fra en av lokalavisene vil kommentere dette i mandagens utgave.

Gleden er ennå ikke over. Ei ny plate er snart i salg!

Popmusikk fra Fittemyra

Populærmusikk fra Vittulaeller “Populærmusikk fra Vittula” av Mikael Niemi har vært omtalt i samme genre som “Beatles” og “Seierherrene”. Jeg kan være enig i at Matti, hovedpersonen, har samme betraktende tilstedeværelse som (i samme rekkefølge) Kim og Roger, men jeg blir lite kjent med Matti. Han står på sidelinjen og beskriver de fargerike personene som bor i byen Pajala i Nord-Sverige.

Han forteller underfundige, morsomme og såre historier fra barndommen som jeg heller vil sammenligne med Odd Børresens “Min barndoms verden”, etterhvert kommer puberteten og ungdomstida med alt det innebærer.

Innholdsmessig tar han opp spennvidden mellom by og bygd, nord og sør, religion og alkohol, Sverige og Finland, familie og venner, gutter og jenter, ung og gammel. Og hvert kapittel egner seg for høytlesing.

Niemi beskriver sin hjemby så godt at enhver som har bodd i distriktet kan kjenne seg igjen:

“Det finnes bare én utvei. En eneste mulighet hvis man ville bli noe, om så det aller minste. Nemlig å flytte. Vi lærte å se fram til det, i visshet om at det var vår sjanse i livet, og vi lystret. [...] De eneste som vendte tilbake sørfra var de som døde. Trafikkofrene. Selvmorderne. Og etter som tida gikk, også de med aids. Tunge kister som ble spadd ned i telen blant bjørkene på Pajala kirkegård. Hjemme igjen.”

Mikael Niemi skriver morsomt, men han har en svart humor – et overlevelsesinstinkt man får hvis man vokser opp på en plass som Pajala. For alle som har husker hvordan det var å vokse opp: kos deg med boka!