… noen kunne oppfinne selvdestruerende mat. Det skulle ha fungert omtrent slik: når matvaren eller restene av den har gått x antall dager over spiselig dato, pulveriseres den til en luktfri, fargeløs og tørr masse, som lett fås ut av beholderen. Jeg betaler gjerne litt ekstra matmoms for det.

Jeg har vasket kjøleskapet i dag, siden en mistenkelig lukt kunne lokaliseres rundt dette området. Det viste seg bare å være en kopp med opphakket hvitløk og ingefær etter forrige helgs kulinariske retter, men da jeg først hadde begynt, skulle jeg gjøre et skikkelig arbeid. Jeg hev en søppelpose med gammel mat med litt dårlig samvittighet, men mest rynket nese …

Så gi meg et vink når noen finner opp selvdestruerende mat!

Kategorier: Mat og helse
4 kommentarer »

Spoiler til siste episode av X-files.

22. desember 2012 er altså datoen for den endelige utenomjordiske invasjonen. Fox Mulder ville ikke fortelle Dana Scully denne fryktelige sannheten som han har vært på jakt etter i 9 år, i frykt for at hun skulle miste livsmotet. Miste livsmotet? Hun selv har mistet datteren sin, søsteren ble drept, hun selv ble bortført i et militært eksperiment, fikk kreft og adopterte sønnen sin bort til fremmede mennesker for sannheten. Selv mistet Fox søsteren i en utenomjordisk bortførelse, faren ble drept, moren hadde et tidlig sidesprang slik at halvbroren dukker opp som en karrieremessig konkurrent og blir behandlet med syre av sin far, mens han selv blir påført den sorte olje og må senere søke dekning for ikke å bli drept for sannheten.

Og da han endelig får vite sannheten, spør Dana ham hva han nå skal tro på. Han svarer noe sånt som “Jeg vil gjerne tro at de døde ikke er borte. At de taler til oss, som en del av noe større enn oss. Større enn noen utenomjordisk kraft (ordene han egentlig brukte var “alien force”). Og om du og jeg er maktesløse nå, vil jeg tro at om vi lytter, kan de gi oss makten til å redde oss.” Så tar han på Danas gullskors som er et symbol på hennes katolske tro.

Det er en nedtur. Etter 9 års jakt etter aliens blir altså Fox Mulder kristen? Chris Carter kunne vel ha tenkt litt større tanker enn dette! Vel, jeg ble litt vemodig da det gikk opp for meg at dette var aller siste episode og lurte på hva-i-all-verden-skal-jeg-nå-irritere-meg-over-på-torsdagskveldene-fremover, men på en annen side: spikersuppe i det uendelig er ikke godt! Og det kommer jo alltids repriser =)

Kategorier: Underholdning
3 kommentarer »

Nå har jeg endelig oppdatert og lagt ut noen nye blider fra jul og frem til april på Anders sine sider. De er passordbeskyttet, så de som har glemt eller ikke har, men ønsker veldig gjerne å se dem, kan sende en mail til meg.

Kategorier: Hjem og familie
Ingen kommentarer »

Jeg liker ikke kjedebrevvarianten som kommer via e-mail: hvis du sender den videre til 8 venner vil du oppnå uendelig lykke o.l. Men av og til dukker det opp noen gullkorn. I dag så jeg en slik på trykk i Avisa Nordland. Siden den bare finnes i papirutgaven, gjengir jeg den her, slik at du slipper å få den som e-mail fra meg =)

Omsider har de funnet en diagnose til min tilstand. Hurra! Jeg har nylig fått diagnosen AAOSS: Alders Aktivert Oppmerksomhet Svakhets Syndrom. Det fungerer så:

Jeg bestemmer meg for å vaske bilen. Jeg begynner å gå mot garasjen og legger merke til posten som ligger på bordet. OK, jeg skal vaske bilen, men først skal jeg ta en titt på posten. Jeg legger bilnøklene på bordet, kaster reklamen og legger merke til at søppelboksen er full. OK, jeg skal bare legge regningene på skrivebordet og ta søppelet ut, men ettersom jeg kommer til å være i nærheten av postkassen kan jeg betale regningene samtidig. Hvor er brevgiroene? Ops, det er visst bare en blankett igjen, men det er flere i skrivebordsskuffen. Å, der var brusen jeg drakk på. Jeg skal se etter giroblankettene, men først må jeg sette brusen lenger vekk fra datamaskinen, eller kanskje jeg skulle sette den i kjøleskapet for å holde den kald og god?

Jeg går mot kjøkkenet og legger merke til blomstene. De trenger vann. Jeg setter brusen på benken og - eh, der var jammen brillene mine. Jeg har sett etter dem i hele dag! Jeg må legge dem på plass først. Jeg fyller opp vannkannen og legger i vei til blomstene. Men oi - noen har lagt fjernkontrollen til TV’en på kjøkkenet. Ingen kommer til å tenke på å lete på kjøkkenet når vi skal se på TV i kveld, jeg må legge den i stua hvor den hører hjemme. Jeg tømmer litt vann på blomstene og på golvet. Jeg kaster fjernkontrollen på ei myk pute på sofaen og går tilbake mens jeg lurer på hva det var jeg skulle gjøre.

Dagen er omme. Bilen er ikke vasket, regningene er ikke betalt, søppelet er ikke båret ut, brusen er på kjøkkenbenken og jeg finner ikke bilnøklene. Når prøver jeg å finne ut hvorfor ingenting er blitt gjort blir jeg ganske rystert for jeg vet at jeg har vært i full sving hele dagen! Jeg innser at dette er en alvorlig tilstand og at jeg trenger hjelp, men først skal jeg sjekke e-mailen.

Ja, i dag er jeg nok sterkt angrepet av dette syndromet.

Kategorier: Mat og helse
5 kommentarer »

Endelig! 1. plass, 1200 kr, pizza, bok og ære på Quiz’n i kveld. Fra den fornedrige sisteplassen som ikke ble nevnt forrige gang, fikk Muggsoppene endelig sole seg i glansen av vinnerlykke.

Vi la inn en klage på at tidligere spørsmål har vært noe maskulin i formen, og siden kvinnedeltagelsen har økt, burde temaene avspeile sine nye deltagere. Så den siste kvelden før sommerferien, var de faste kategoriene: norsk geografi, siste ukes nyheter, kjente navn, næringsliv, årstall - i tillegg til litteratur, på apoteket, kor og barnesanger.

I neste uke skal vi treffes over vinnerpizzaen og legge slagplan for neste runde som starter 22. september.

Kategorier: Friminutt
6 kommentarer »

“Hvordan får du tid til å lese så mange bøker?” har mange spurt meg. Vel, jeg kan ikke skryte av at jeg har altfor mye tid, men jeg leser ca. en halv time hver dag, og er boka veldig spennende, så blir det mer. Den siste leste er om Petter og “Sirkusdirektørens datter”.

Dette er en tynn bok, både i fysisk og psykisk størrelse, i forhold til “Sofies verden”. Når man først har skrevet en slik roman, kan man ikke unngå at den blir nevnt og sammenlignet med resten av forfatterskapet. Gaarder har mange historier å fortelle, kanskje ville han egentlig skrive en novellesamling, men falt tilbake til gamle vaner om å ha ei historie som binder alle de små sammen.

Petter, også kjent som lille Petter Edderkopp, spinner små historier rundt det han ser og opplever - og som små kinesiske esker, åpner boka seg med fortellinger inni fortellingen. De er underfundige og stiller etiske spørsmål. Hovedhistorien om Petters barndom begynner meget bra, jeg ser for meg en veslevoksen Elling som betrakter verden utenfra, men da han i voksen alder begynner han med forfatterhjelpen tipper det over.

Jeg ser ikke sammenhengen, akkurat som i “Sofies verden”. Gaarder er flink til å formidle ideer og sette igang tankearbeid, men mangler det som gir liv til en lengere roman. Han hadde et godt plot, “sirkusdirektørens datter” som fortelles 3 ganger i løpet av boka, men lar det renne ut i ingenting.

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

Britenes 0 poeng og jumboplassering i årets Melodi Grand Prix, forklares som et europeisk tilbakeslag pga. landets aktive rolle i Irak-krigen. Det tror i hvert fall BBC-kommentator Terry Wogan og låtskriver Martin Isherwood. Da burde så absolutt ikke Tyrkia vinne eller Israel få poeng, siden de også er aktive i krigføring.

VG skriver bare en setning om at noen mente at den britiske popduoen sang ustemt. Ustemt? Dama sang jo falskt! Og klarer ikke artistene å synge rent, ja da er det vanskelig å høre om det er en bra melodi. For det er jo det det er: en melodikonkurranse, selv om det er morsommere å gi poeng for andre prestasjoner =).

Jeg mener nå at Belgia burde vinne …

Kategorier: Musikk
2 kommentarer »

4F - Friske frøkeners fritidsforening hadde møte hjemme hos meg i går. Foreningens formål er fremdeles å nyte det gode liv, så Lasse slavet på kjøkkenet og disket opp 3 nydelige kinesiske retter til oss, mens vi konverserte om kultur, undervisning og politikk (les: sladder).

Vi har snart 1 årsjubileum, så i den forbindelse planlegger vi en ny tur til Jakobsbakken. Det vil også bli et farvel til et av medlemmene som skal prøve lykken i Sverige for et år. Et annet tema som dukket opp var hemmelige ritualer og offentliggjøring av navn. Vi dro parallellen fra andre klubber til vår, men fant ut at slikt kameraderi hevet vi oss over.

Andre fragmenter fra kvelden: bytur og karaoke.

Kategorier: Friminutt
4 kommentarer »

Jeg og alle som heter Ellen [1] (og Eli og Helene) har navnedag i dag! Nordmenn er ikke så flinke til å feire denne dagen som svenskene, men Almanakkforlaget har ialle fall klart å spre norske navn ut over alle årets dager, litt etter katolske messedager og ellers tilfeldig.

I mine studentdager var venninna mi, Eli, og jeg flinke til å markere denne dagen med en pubrunde. Om det var akkurat på datoen, eller om vi kom på det senere, så var det i alle fall ei god unnskyldning for å ta oss fri fra lesingen. Når jeg tenker på det i ettertid, så var vi egentlig veldig impulsive til å markere små begivenheter =).

Navn former oss. De skal passe til personen. Mange av dem som er gravide, venter med navnegivning til etter fødselen, slik at de blir kjent med babyen først. Noen er så misfornøyde med navnevalget, at de skifter navn når de blir eldre. Foreldrene mine syntes at Josefine var et kjempesøtt navn på meg, men jeg er glad de ombestemte seg for Ellen. Så takk, for at dere valgte det rette navnet, og:

Gratulerer alle 14646 navnesøstre i Norge!

[1] Linkens referanse er dynamisk og har bare gyldighet 21. mai.

Kategorier: Språk
1 kommentar »

Sola skinner, gradestokkens røde strek er langt over forventet og jeg er slapp. Hodet er i bomull, kroppen er daff og tankene en helt annen plass enn der jeg burde være. Det er så mye å gjøre, men så liten tid å gjøre det på. Hvor kan jeg få tak i mer pepp? Gode råd mottas med takk!

Kategorier: Naturfag
4 kommentarer »