“Et godt menneske” av Nick Hornby.
18. mai 2003 13:00
Vær forsiktig med det du ønsker deg. Det kan gå i oppfyllelse – og bli ditt verste mareritt! Bokens hovedperson, Katie Carr, ønsker en gnist til å tenne hennes åndelige batterier. Selv om hun ser på seg selv som en idealist som jobber for at andre mennesker skal få bedre helse, synes hun at hun lever et innholdsfattig liv. Da ektemannen hennes forandrer seg fra å være “den sinteste mannen i Holloway” til den snilleste som finnes etter en healingtime for ryggsmerter, er det ikke så lett å få skilsmisse som hun trodde.
Hva gjør du når du oppdager at du er gift med Jesus Light, en iverksettende idealist som vil forandre verden? Løsningen hans er ikke storpolitiske eller økonomiske endringer, slik som Katie mener er det mest fornuftige, men forandringer i det enkelte menneske. Et godt menneske lever ikke i overflod, utestenger ingen, sladrer ikke, vil ingen ondt.
Vi kjenner igjen alle disse prinsippene, men David, Katies ektemann, begynner å praktisere dem bokstavelig. Det er irriterende, men greit nok. Verre er det, ja faktisk uutholdelig, da han vil at familien og nabolaget skal følge etter.
Spenningen i boka ligger i hva Katie vil gjøre? Hvem velger hun? Familen, elskeren eller seg selv? Boka er lettlest og underholdende, men jeg tror ikke det er Hornbys beste – da er hans forfatterskap i alle fall oppskrytt!
7 svar til ““Et godt menneske” av Nick Hornby.”
Jeg elsker Nick Hornby, og “High Fidelity” er min favoritt. “Et godt menneske” gav meg også mang en latterkrampe.
Du bør lese “Gutter er gutter”, om du ikke har gjort det. Men “High Fidelity” mener jeg er den beste boka til Hornby.
Jeg har sett filmen “High Fidelity” for en stund siden – og likte den veldig godt. Og originalbøkene er som oftest bedre enn de filmatiserte versjonene. Så den skal jeg lese etterhvert.
Nå synes jeg du var mild og snill i din anmeldelse. “How to be good” er et av de verste makkverkene jeg har lest, og bygger opp under min teori om at har du først utgitt en bestselger, vil du aldri mer bli refusert av forlaget, uansett hva du måtte finne på. Faldbakken-syndromet, som jeg kaller det.
Men High Fidelity og Fever Pitch liker jeg veldig godt!
Jeg anser meg som “et godt menneske” og prøver å kommentere det positive. Det er ikke alltid like lett. Boka var langdryg, handlingen gikk sakte og den hadde ikke noen egentlig slutt. Men dialogene er gode.
Mange lider av dette Faldbakken-syndromet. Erlend Loe f.eks.
du er flink til aa anmelde. takk for tipset.
Jeg synes Hornby har fått ufortjent mye pepper for denne boka. Den er ingen Stor Roman, men pirker borti mange ubehagelige spørsmål, og til en roman av det laite slaget å være, syntes jeg i hvert fall mens jeg leste den at den ga meg en del å tenke på, selv om slutten var heller tynn, som du påpeker
High Fidelity er nok min Hornby-favoritt, også, men jeg lurer på om ikke det var det at “How to be good” var mindre morsom enn de andre bøkene som var den største skuffelsen for mange. Og morsom er nå ikke alt.
Jeg leste hørte denne boken på engelsk lydbok. Jeg synes den var veldig bra. Liker hvordan Hornby klarer å vikle romanene sine til ganske interessante teorier. Jeg synes også at denne lydboken med en fantastisk oppleser (Clare Higgins? ) fikk frem humoren i boken.
Vil du kommentere?