“Hvordan får du tid til å lese så mange bøker?” har mange spurt meg. Vel, jeg kan ikke skryte av at jeg har altfor mye tid, men jeg leser ca. en halv time hver dag, og er boka veldig spennende, så blir det mer. Den siste leste er om Petter og “Sirkusdirektørens datter”.

Dette er en tynn bok, både i fysisk og psykisk størrelse, i forhold til “Sofies verden”. Når man først har skrevet en slik roman, kan man ikke unngå at den blir nevnt og sammenlignet med resten av forfatterskapet. Gaarder har mange historier å fortelle, kanskje ville han egentlig skrive en novellesamling, men falt tilbake til gamle vaner om å ha ei historie som binder alle de små sammen.

Petter, også kjent som lille Petter Edderkopp, spinner små historier rundt det han ser og opplever – og som små kinesiske esker, åpner boka seg med fortellinger inni fortellingen. De er underfundige og stiller etiske spørsmål. Hovedhistorien om Petters barndom begynner meget bra, jeg ser for meg en veslevoksen Elling som betrakter verden utenfra, men da han i voksen alder begynner han med forfatterhjelpen tipper det over.

Jeg ser ikke sammenhengen, akkurat som i “Sofies verden”. Gaarder er flink til å formidle ideer og sette igang tankearbeid, men mangler det som gir liv til en lengere roman. Han hadde et godt plot, “sirkusdirektørens datter” som fortelles 3 ganger i løpet av boka, men lar det renne ut i ingenting.