Jeg liker ikke kjedebrevvarianten som kommer via e-mail: hvis du sender den videre til 8 venner vil du oppnå uendelig lykke o.l. Men av og til dukker det opp noen gullkorn. I dag så jeg en slik på trykk i Avisa Nordland. Siden den bare finnes i papirutgaven, gjengir jeg den her, slik at du slipper å få den som e-mail fra meg =)

Omsider har de funnet en diagnose til min tilstand. Hurra! Jeg har nylig fått diagnosen AAOSS: Alders Aktivert Oppmerksomhet Svakhets Syndrom. Det fungerer så:

Jeg bestemmer meg for å vaske bilen. Jeg begynner å gå mot garasjen og legger merke til posten som ligger på bordet. OK, jeg skal vaske bilen, men først skal jeg ta en titt på posten. Jeg legger bilnøklene på bordet, kaster reklamen og legger merke til at søppelboksen er full. OK, jeg skal bare legge regningene på skrivebordet og ta søppelet ut, men ettersom jeg kommer til å være i nærheten av postkassen kan jeg betale regningene samtidig. Hvor er brevgiroene? Ops, det er visst bare en blankett igjen, men det er flere i skrivebordsskuffen. Å, der var brusen jeg drakk på. Jeg skal se etter giroblankettene, men først må jeg sette brusen lenger vekk fra datamaskinen, eller kanskje jeg skulle sette den i kjøleskapet for å holde den kald og god?

Jeg går mot kjøkkenet og legger merke til blomstene. De trenger vann. Jeg setter brusen på benken og - eh, der var jammen brillene mine. Jeg har sett etter dem i hele dag! Jeg må legge dem på plass først. Jeg fyller opp vannkannen og legger i vei til blomstene. Men oi - noen har lagt fjernkontrollen til TV’en på kjøkkenet. Ingen kommer til å tenke på å lete på kjøkkenet når vi skal se på TV i kveld, jeg må legge den i stua hvor den hører hjemme. Jeg tømmer litt vann på blomstene og på golvet. Jeg kaster fjernkontrollen på ei myk pute på sofaen og går tilbake mens jeg lurer på hva det var jeg skulle gjøre.

Dagen er omme. Bilen er ikke vasket, regningene er ikke betalt, søppelet er ikke båret ut, brusen er på kjøkkenbenken og jeg finner ikke bilnøklene. Når prøver jeg å finne ut hvorfor ingenting er blitt gjort blir jeg ganske rystert for jeg vet at jeg har vært i full sving hele dagen! Jeg innser at dette er en alvorlig tilstand og at jeg trenger hjelp, men først skal jeg sjekke e-mailen.

Ja, i dag er jeg nok sterkt angrepet av dette syndromet.

Kategorier: Mat og helse