For en drepende kjedelig oppfølger til “Den talentfulle Mr. Ripley“! Jeg bruker ikke å avslutte en bok før den er ferdig, men jeg hadde veldig lyst til det denne gangen. Tom har blitt eldre, giftet seg med datteren til en kjent millionær, fått husholderske og bosatt seg i et vakkert steinhus i Frankrike.

Alt dette er han villig til å satse for å være med på en kunstsvindel i London. Maleriforfalskninger, forkledninger, mistanker og mord – joda, alle ingredienser er med, men drivet fra den første boka mangler. Det tar lang tid før noe i det hele tatt skjer, og da det først hender noe, utmales det i det kjedsommelige.

Boka har likevel gode sider når den beskriver Toms væremåte. Han er en psykopat og et geni, som gjør alt for å få og bevare det gode liv. Hans rettferdiggjørelse for svindel uttrykker han på forskjellige måter, som f.eks. “En kunstner gjør tingene naturlig, uanstrengt. En spesiell kraft fører hånden hans. En falskner må slite, og hvis han klarer det, er det en virkelig bragd.” Dette er Tom Ripley i et nøtteskall.

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »