Dette er min 2. Bjørneboebok (og gjett hvilken bok som var den første =)), og han traff meg midt i hjertet.

Samtidig som Jens Bjørneboe var lærer på Steinerskolen, tok han et kraftig oppgjør med det norske skolesystemet i sin bok “Jonas”. Jonas rømmer hjemmefra fordi skolens overlærer vil ta ham ut av klassen og plassere ham på en spesialskole, med den begrunnelse at han som 8-åring ennå ikke kan lese. Vi følger Jonas i hans møte med forskjellige undervisningsformer og mennesker, og ser hvor tydelig det virker inn på hans utvikling.

Jeg synes forfatterens menneskesyn i denne boka er veldig svart/hvitt. De snille er tvers igjennom gode, mens de onde har bare dårlige sider (de snakker til og med samnorsk!) Mange av situasjonene han beskriver og løsningene han velger, er litt for enkle til å være realistiske.

Likevel er boka viktig og stiller ennå aktuelle spørsmål ved utdanningssystemet vårt. Glimrende fortellerkunst! Alle som husker at de har gått på skole: Les den!

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »