Arkiv for 'september, 2003'
Høstblues
25. september 2003 13:00TV-serier for damer
24. september 2003 13:00“Harry Potter og de vises stein” av J. K. Rowling
23. september 2003 13:00
Nå ha jeg også lest den, mange år etter kakene, luene, filmene, legoklossene og dukkene ble lagt ut i butikkhyllene …
Denne første boka (av 7?) handler om Harry Potter som på sin 11-årsdag får livet sitt totalt forandret. Fra å være foreldreløs og bo under trappen til slemme slektninger, finner han ut at det finnes en parallellverden der han er trollmann og har fått plass på “Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom”. Blant elevene og de ansatte får han både venner og fiender, og oppdager snart at også i denne verdenen er han “annerledes”.
Forfatteren tar et klassisk scenario i fra britisk barnelitteratur: halvvoksne barn som går på kostskole - og snur det opp ned. Vanligvis skjer de spennende episodene i feriene (j.fr. C.S. Lewis’ Narniabøker), mens i Rowlings serie skjer magien på selve skolen. Som barnebok er den absolutt underholdende. Den handler om mot, sannhet, selvsikkerhet, drømmer og forskjellige måter å realisere dem på, og ikke minst vennskap. I tillegg kaster Rowling nok tryllestøv på historien til å gjøre den spennende.
Som voksenlitteratur er det mange tomler ned. Historien baserer seg på et utdanningssystem som fjerner barna fra foreldrene i tidlig alder og etterlater dem nesten uten tilsyn. Indirekte oppfordres det til lyging, stjeling, klikkdannelser og ubarmhjertig oppførsel mot de man ikke liker, for å få det slik man vil - målet helliger midlene! Karakterene er endimensjonale, de slemme er dumme og ekle - de gode er snille og kloke. Det er ikke gitt rom for tilgivelse eller å gjøre det godt igjen. Og hva tenker Harry Potter selv? Hva er det som gjør han i stand til å akseptere sin nye rolle og muligheter? Hvilke følelser har han rundt det som skjer? Og hva tenker Malfang? Her er vi leserne overlatt til oss selv.
Nei, les Harry Potter som det den skal være - ei barnebok som gjør opprør mot voksenverdenen, både innholdsmessig og litterært. Som voksenbok har den store mangler. Hvorfor er det så mange voksne som lar seg begeistre av den? Barnlig sinn? Jeg er utrolig barnslig innimellom =), men det er da grenser …
Ting å glede seg over:
22. september 2003 13:00«På gjengrodde stier» av Knut Hamsun
17. september 2003 13:00
Folk må lære seg å skille mellom en forfatters liv og diktning. Religion eller politisk overbevisning er ikke relevant for om man kan la seg rive med av det skrevne ord. Husk på det, dere som på død og liv vil renvaske Knut Hamsun fra hans nazistiske sympatier, og dere som spytter ut «landssviker» når navnet nevnes.
«På gjengrodde stier» er Hamsuns siste bok, der han går igjennom hans egen arrestasjon, rettssak og opphold på institusjoner fram til Høyesteretts dom i 1948. Boka omtales ofte som hans forsvarstale, og jeg trodde lenge det var en rettferdiggjørelse av hans politiske standpunkt. Etter å ha lest den, skjønner jeg at han vil tilbakevise diagnosen «varig svekkede sjelsevner». Han innrømmer at han er nesten døv, ser dårlig, har høyt blodtrykk og lider av afasi men er fremdeles åndsfrisk og har flere historier å fortelle.
Selv sier han: «En, to, tre fire slik sitter jeg og noterer og skriver småstubber for mig selv. Det er ikke noget, men bare gammel vane. Jeg lækker varsomme ord. Jeg er en kran som står og drypper, en to, tre, fire »
Det er en langsom bok uten de store hendelsene, skrevet i dagbokgenren. Historiene og tiden har av og til voldsomme og uforståelige hopp både forover og bakover, men det er velskrevet. Min anbefaling: man har best utbytte av boka hvis man kjenner til Knut Hamsuns forfatterskap, og bør derfor lese noen av de mest kjente bøkene, før man gir seg i kast med denne.
Siste kommentarer