Nå ha jeg også lest den, mange år etter kakene, luene, filmene, legoklossene og dukkene ble lagt ut i butikkhyllene …

Denne første boka (av 7?) handler om Harry Potter som på sin 11-årsdag får livet sitt totalt forandret. Fra å være foreldreløs og bo under trappen til slemme slektninger, finner han ut at det finnes en parallellverden der han er trollmann og har fått plass på “Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom”. Blant elevene og de ansatte får han både venner og fiender, og oppdager snart at også i denne verdenen er han “annerledes”.

Forfatteren tar et klassisk scenario i fra britisk barnelitteratur: halvvoksne barn som går på kostskole – og snur det opp ned. Vanligvis skjer de spennende episodene i feriene (j.fr. C.S. Lewis’ Narniabøker), mens i Rowlings serie skjer magien på selve skolen. Som barnebok er den absolutt underholdende. Den handler om mot, sannhet, selvsikkerhet, drømmer og forskjellige måter å realisere dem på, og ikke minst vennskap. I tillegg kaster Rowling nok tryllestøv på historien til å gjøre den spennende.

Som voksenlitteratur er det mange tomler ned. Historien baserer seg på et utdanningssystem som fjerner barna fra foreldrene i tidlig alder og etterlater dem nesten uten tilsyn. Indirekte oppfordres det til lyging, stjeling, klikkdannelser og ubarmhjertig oppførsel mot de man ikke liker, for å få det slik man vil – målet helliger midlene! Karakterene er endimensjonale, de slemme er dumme og ekle – de gode er snille og kloke. Det er ikke gitt rom for tilgivelse eller å gjøre det godt igjen. Og hva tenker Harry Potter selv? Hva er det som gjør han i stand til å akseptere sin nye rolle og muligheter? Hvilke følelser har han rundt det som skjer? Og hva tenker Malfang? Her er vi leserne overlatt til oss selv.

Nei, les Harry Potter som det den skal være – ei barnebok som gjør opprør mot voksenverdenen, både innholdsmessig og litterært. Som voksenbok har den store mangler. Hvorfor er det så mange voksne som lar seg begeistre av den? Barnlig sinn? Jeg er utrolig barnslig innimellom =), men det er da grenser …