Andre gode barnebok

Det jeg lurer på er: Mener du ikke da også at noen av de grunnene du nevner for hvorfor det ikke er en bra voksenbok (lyging, stjeling, klikkdannelser og målet helliger middelet-tenking), også gjør det til en dårlig bok for barn?

Jeg mener ikke at barne- og ungdomsbøker _ikke_ er fullverdig litteratur, men voksne trenger ikke å rettferdiggjøre sin lesing av Harry Potter med å sammenligne Rowling med Dickens. I så tilfelle, må HP-bøkene tåle å kunne bedømmes ut i fra voksenlitteraturens kriterier. Og jeg mener fremdeles som jeg skriver i bloggen: “Les Harry Potter som det den skal være - ei barnebok som gjør opprør mot voksenverdenen, både innholdsmessig og litterært.”

Og ja, jeg liker barnebøker. Akkurat nå holder jeg på å gjenlese Narnia-serien, kun for egen del og interesse.

Du kan gjerne arrestere meg på min kunnskap om Ringenes Herre. Jeg har ikke fått med meg historien om papirformatet og utgivelsen av 3 bøker i stedet for 1. Jeg tok opp tråden fra en tidligere kommentar som brukte denne boken/serien som eksempel. Putt inn navnet på en annen bokserie: bok nr. 1 blir ikke bedre fordi at bok nr. 2 er det, men de skal selvsagt sees i sammenheng.

Men det jeg egentlig ville, var å arrestere Ellen litt på det hun sier om Ringenes Herre: Det blir litt vanskelig å si at man kan og bør vudere “bok 2″ utifra hvordan den plukker opp trådene fra “bok 1″, nettopp fordi Ringenes Herre ble skrevet som én bok, og eneste grunnen til at den ble delt opp i tre deler var at forlaget ville ha det slik. Tolkien selv kunne ikke fordra det (papir var dyrere på den tida, og å gi ut hele boka i en stor del ville gjort boka for dyr for mange da den kom ut, er noen av grunnene til at det skjedde). Tolkien hadde kortere og lengre pauser uten skriving av boka, men det skjedde ikke der hvor bokoppdelinga finnes i dag, men forskjellige andre steder. Inndelinga i tre bøker skjedde først etter at boka var ferdig.

Selvfølgelig kan man komme med innvendinger om hvordan boka plukker opp tråder og struktureres underveis, men man kan ikke gjøre det ut i fra kriteriet at boka egentlig er tre bøker.

Skriver ikke dette for å være sær, men mener det må tas med i betraktningen

Jeg anklager ingen for noe som helst, men man trenger ikke å like alle bøkene man anmelder. Les anmeldelsen på nytt, så ser du at jeg ikke skriver at jeg _ikke skjønner_ hva Harry tenker og føler, men at forfatteren ikke skriver noe om dette, men overlater det til leseren selv. I seg selv kan det være et litterært virkemiddel - men her synes jeg det ikke fungerer. Karakterene blir veldig endimensjonale, vi møter dem kun gjennom ord og handlinger. 11-åringer har mange følelser og tanker, tro meg, jeg jobber sammen med dem daglig, så det kan ikke være det forfatteren vil fremheve.

Å lese bøker på orginalspråket er nok det aller beste, mange ord og vendinger forsvinner i oversettelser. Ulempen er at jeg ikke kan alle orginalspråkene som bøkene jeg har lest er skrevet på. Engelsk er ikke noe problem, det leser jeg hvis det er tilgjengelig. Det var det ikke denne gangen, men jeg tror ikke det forandrer selve handlingen.

Jeg synes at hele boken gjennomsyres av holdningen “målet helliger midlene” - så lenge man selv er god, og meningen er god rettferdigjøres handlingen - selv om den er lik de “ondes”. *Den* holdningen vil jeg ikke formidle videre til de 11-åringene jeg er sammen med.

For å ta utganspunkt i ditt eksempel om Ringenes herre-trilogien, så synes jeg selv at “To tårn” var den dårligste boken av de tre. Brorskapet splittes og det er vanskelig å skille mellom de forskjellige stedene og kampene. Men boken er uunværlig i sin oppbygging mot finalen i “Atter en konge”. Likevel mener jeg bok 2 kan, og bør, vurderes ut i fra hvordan den tar opp trådene fra den forrige boken, og hva den gjør med dem videre - ikke hvordan neste bok fortsetter.

Personlig leste jeg første boka etter å ha sett filmen, og syntes vel egentlig den var ganske kjedelig. Da syntes jeg bok to, som var ukjent terreng, var mye bedre. Og så ble de egentlig bare bedre og bedre. Og i retrospekt var jeg glad for å ha last bok én likevel, fordi den innholder mye bakgrunninformasjon som er viktig senere (og som kommer dårlig med i filmen). Så jeg, som du, fant vel første boks egenverdi til å være «så där», mens i den store sammenehengen (les: serien) var den bedre.