“Babettes gjestebud” av Karen Blixen

Hvem er Babette?
Hvorfor kan noen bruke en formue på å lage et kulinarisk festmåltid nesten ingen skjønner å nyte? Selv sier hun at “en stor kunstner er aldri fattig”.

Hovedpersonen Babette flykter i 1871 fra Paris til den lille, isolerte fiskeværet i Finnmark. I Berlevåg blir hun husholderske hos to eldre puritanske prestedøtre som gir henne hus- og hjerterom. I mange år steller Babette for søstrene, tar del i husarbeid og matlaging. Hennes eneste bånd til hjemlandet er et lotterilodd, og 14 år etter vinner hun helt uventet 10.000 franc, en enorm sum penger. Søstrene frykter at Babette nå vil forlate dem. Til deres fars hundreårsjubileum for hans fødsel, steller de sammen i stand et gjestebud, der Babette bestemmer menyen.

Karen Blixen har i denne novellen beskrevet kjærligheten for kunsten og livet. Alle lever for noe, Babette for maten, Papin for sangen, Martine og Philippa for å hjelpe andre mennesker i deres søken etter det rene, og generalen for selverkjennelsen. Det er en lettlest novelle med enkelt språk, men med dype tanker. Vel verdt å lese en kveld i høstmørket. NB! Må ikke leses på tom mage!

En gjeng med tullinger!

I steikende solskinn fra skyfri himmel traff jeg ei venninne i gata i formiddag, og blant partiprogram og fargerike parasoller kom vi inn på frykten for framtiden. Diskusjonen gikk på det Hogne skriver i sin blogg: gleden ved å ha flyttet fra en kommune som har store muligheter til å få en ordfører fra Frp. Siden Hognes kommentarfunksjon for tiden ikke fungerer, blogger jeg det her:

En ordfører er en frontfigur som innvier nye skoler, åpner julegata og holder 17. maitale – uten flertall, kan han vel ikke skakkjøre kommunen helt uten videre? Men så skal han jo representere Fauske utad … Vi kan jo risikere å bli sett på som en gjeng med tullinger, akkurat slik vi ser på dem som bor på/i Os! Nei, stem sosialistisk – da slipper vi tullingstempelet!

Eiendomsrett

Nordmenns lyst til å eie det de diponerer er fryktelig stor, spesielt når det gjelder bolig, men også andre områder – kjøretøy, feriested, musikk, bøker, film … og jeg er ikke noe unntak. Jeg har lest boka (som jeg eier), sett filmen på kino og nå eier jeg filmversjonen på DVD!

umulig kjærlighet?

Ringenes herre – To tårn (Jada, rett oversatt er det egentlig “De to tårnene” =)) er eventyrlig, krigersk og bygger seg opp til en gigantisk slutt, som forhåpentligvis kommer i treer’n “Atter en konge”. Hvis jeg skal nevne noen ulemper, så var det at CDen med ekstramateriale skiftet til stadighet format, slik at jeg måtte endre visning på TV’n for at ansiktene ikke skulle bli for brede eller for smale.

“The Eyes of the Dragon” av Stephen King

Nøkkelen ligger i dragens øyneDa Stephen Kings datter var yngre, ønsket hun å lese bøkene hennes far hadde skrevet, men hadde hittil ikke fått lov å lese noen. Dermed ble denne middelalderfiksjonen for barn til. Boken har alle de klassiske eventyrelementene med: en god konge, en vakker og elsket dronning, en god prins, en slem prins og en mektig trollmann. Men hva er så originalt med det?

Vel, den gode kongen er svak, den vakre dronningen er en intelligent og sterk kvinne som har viet hennes liv til å lære hennes eldste sønn til å bli en ærlig og omtenksom gutt, fullt klar over hans ansvar som en konge og beskytter i fremtiden. Den slemme prinsen er et trist og neglisjert barn, og trollmannen … er rett og slett ond.

Det er forbløffende å se hvordan King klarer å forandre de velkjente karakterene til å bli noe helt annet, han forandrer rett og slett det vakre eventyret til en spennings- og skrekkroman. Forfatteren selv trer inn som en eventyrforteller i romanen, og sier på de fleste plassene hva en kan forvente. Likevel føles det som en overraskelse å lese hvordan det skjedde. Her viser King sin fortellerkunst på det ypperste!

Veskefyll

Jeg ser at folk villig vekk vrenger vesker og lommer ut i bloggene sine, og jeg er heller ikke noe unntak. Det er sjelden jeg er uten veske eller sekk – man vet jo aldri hva man kan komme utfor. Mine livsnødvendigheter har jeg i en liten, sort skulderveske:

  • mobiltelefon, Sony Ericsson T68i
  • bruksanvisningen til mobiltelefonen ovenfor
  • svart lommebok med bankkort, sertifikat, utellelige kvitteringer og kr 10,50
  • fotoapparat, Kodak advantix T550
  • ubrukt Kodak Advantix ultra film, 200 asa, 25 bilder
  • vinrødt brillehus
  • kinesisk armyknife
  • reisesyskrin
  • 1 penn
  • 1 rosa, hjerteformet hårspenne
  • 1 åpnet tyggispakke V6
  • 2 lilla, hjerteformede hårspenner
  • et sett med private nøkler

Denne vesken er som regel en del av innholdet i sekken min, som akkurat nå rommer:

  • et svart Mikkepennal fylt til randen av blyanter, penner, korrekturlakk, viskelær og blyantspisser
  • 2 halve pakker med Bostik häftmassa
  • 1 stykk navnløs papirlim
  • 2 taperuller fra Scotch
  • 1 eske SHS tegnestifter
  • 2 gule Post-it blokker
  • et utvalg av bind og tamponger fra Libresse og Always Ultra og OB
  • 1 blå Artlinestempelpute
  • Filofax, mitt liv
  • 1 åpnet pakke Stimorol
  • 1 ødelagt diskett
  • 1 rød perm med arbeidspapirer
  • 1 A4-blokk med linjer
  • 1 skisseblokk
  • dagens lokalavis
  • pensumliste til nordisk grunnfag
  • 6 rosa Sinett våtservietter til brillepuss (som lett kan forveksles med kondomer for ivrige kikkere)
  • de fleste politiske programmene til lokalpartiene i min kommune
  • et sett med jobbrelaterte nøkler

Sånn, nå ble sekken ryddet i samme slengen, og jeg er igjen rustet til en ny arbeidsdag. Alltid beredt!