Tusen takk, Toro og den blårutete kokeboken, for at dere finnes! To dager på rad har jeg vridd hjernen og hendene for å servere noe på middagsbordet. Vanligvis er det Lasses område, men siden vinterveden måtte kappes, har vi fordelt arbeidsoppgavene på tradisjonelt vis denne uken: far sager ved, mor lager mat.

Jeg har tidligere blogget om mitt forhold til matlaging, så jeg skal ikke utdype det noe nærmere, men jeg kan ikke unngå å skrive at jeg liker ikke å lage mat! Jeg elsker god mat, men jeg er hater tilberedningsfasen. Ord som “en tanke”, “passe”, “noe” og “en stund” er mengde- og tidsbegrep jeg ikke har noe forhold til. Hvilken farge er nøttebrun? Brun som en valnøtt, hasselnøtt eller paranøtt? Hvordan kontrollerer man at et kjøttstykke er gjennomstekt? Trykking og fargebedømming er ikke min greie. Jeg må være helt sikker, så et kjøttstykke blir ofte servert i flere deler.

Derfor liker jeg oppskrifter som sier “stekes midt i stekeovnen på 200 grader i 30 minutter”. Anbefales det 30-35 minutter, blir det 32,5. Så takk igjen, Toro, Ingrid Espelid Hovig og Lasse, for deres entusiasme for matlaging! For de som lurte på menyen disse to dagene, så var det lasagne og fleskepannekaker. Og for de lurte på smaken, så ble det lite rester =).

Kategorier: Mat og helse