“En sjømann går i land” av Aksel Sandemose10. oktober 2003 13:00
Selv om Espen ønsker å fri seg fra det som har skjedd tidligere ved å reise til nye steder, innhenter fortiden ham i drømmene og påvirker hans valg og væremåte. Hans forsøk på å passe inn og bli til noe, gjør at vi kjenner oss så godt igjen – alle som er og har vært ungdommer på søken etter identitet. Sandemose gir en god beskrivelse av hovedpersonen og menneskene rundt ham, men siden Espens leting er noe vinglete og langdryg, blir også handlingen det. Likevel verd å lese.
Kategorier: Litteratur Akkurat nå
Siste kommentarer
Mine siderLenker
Kategorier
|
8 svar til ““En sjømann går i land” av Aksel Sandemose”
Innrømmer det gjerne: Sandemose er en av disse forfatterne jeg aldri helt har fått foten på. Prøver meg med ujevne mellomrom, men syns liksom deg at fortellerstilen er i seigeste laget. Nei, skal man ta en forfatter av samme generasjon foretrekker jeg langt Sigurd Hoel!
Jeg skal nok prøve meg igjen senere på Sandemose for å se hvordan det går med Espen. Hva kan du anbefale av Hoel?
“Syndere i sommersol” er søt og morsom, men en “En dag i oktober” og “Møte ved milepælen” er nok de som har gjort størst inntrykk på meg.
De skal jeg huske ved neste bokskifte.
Må skrive sammendrag men boken forsvant før siste side så nå leiter jeg etter hvordan den sluttet
Men flott side dette
Du finner helt sikkert et eksemplar på biblioteket. Lykke til med sammendraget!
“Veien til verdens ende” er også en veldig fin Hoel-bok. En av disse bøkene som totalt skifter karakter bare man venter en ti års tid mellom hver gjennomlesning. (Testet i 14 og 24 års alder. Mistenker at den endrer seg kraftig etter at man har fått barn også.)
Jeg har visst gått glipp av Hoel, men nå skal ta meg kraftig sammen =).
Vil du kommentere?