Dette er ei sterk skildring om to menns, George og Lennies, forhold til hverandre. De er gårdsarbeidere som reiser sammen i California etter den store depresjonen. Av utseende er de rake motsetninger til hverandre, George er liten og kvikk, mens Lennie er stor og tilbakestående, men de har en felles drøm: å eie deres egen gård og jord.

Vennskapet holder gjennom tykt og tynt. Men jeg synes ikke forfatteren får godt nok fram hvorfor George fortsetter å være sammen med Lennie etter alt trøbbelet som kunne ha vært unngått. Selv begrunner hovedpersonene med at selv om de ikke har familie, så er de ikke alene, siden de har hverandre. Lennie trenger George, men trenger George Lennie?

Drivet ligger i dialogene, de er mange og de bygger opp spenningen mot det som vi etter hvert skjønner er uunngåelig. En katastrofe! Boken avslutter med samme scene som begynnelsen, ikke engang naturen har ikke tatt notis av alt som har skjedd. En meget bra fortelling om ensomhet og håpløshet.