Dette er ei sterk skildring om to menns, George og Lennies, forhold til hverandre. De er gårdsarbeidere som reiser sammen i California etter den store depresjonen. Av utseende er de rake motsetninger til hverandre, George er liten og kvikk, mens Lennie er stor og tilbakestående, men de har en felles drøm: å eie deres egen gård og jord.
Vennskapet holder gjennom tykt og tynt. Men jeg synes ikke forfatteren får godt nok fram hvorfor George fortsetter å være sammen med Lennie etter alt trøbbelet som kunne ha vært unngått. Selv begrunner hovedpersonene med at selv om de ikke har familie, så er de ikke alene, siden de har hverandre. Lennie trenger George, men trenger George Lennie?
Drivet ligger i dialogene, de er mange og de bygger opp spenningen mot det som vi etter hvert skjønner er uunngåelig. En katastrofe! Boken avslutter med samme scene som begynnelsen, ikke engang naturen har ikke tatt notis av alt som har skjedd. En meget bra fortelling om ensomhet og håpløshet.
Dette er en av de bøkene jeg føler jeg MÅ lese/ha lest, i likehet med «The Catcher in the Rye» og «The Great Gatsby» (begge som jeg leste i år). «Catcher …» gjorde sterkt inntrykk, og fikk umiddelbart en plass på min topp 5-liste over de beste bøkene jeg har lest. Gatsby var greit lesestoff, men traff ikke så nært hjemme som «Catcher …» gjorde. Antagelig fordi jeg ikke er en rik playboy i 30-tallets USA.
«Of Mice and Men» blir jeg kanskje å lese til neste år, når jeg får litt mer tid. Den er jo meget kort. Også har UB den på originalspråket, så jeg får bare Astrid til å låne den for meg.
“Om mus og menn” anbefales på det sterkeste, les den så snart du får anledning. Det tar ikke lang tid å lese den, men historien sitter lenge.