Reise med en liten passasjer
Følge tegn som ingen ser

Være egen båt
Frakte både jubel og gråt

Reise lenger enn du hadde trodd
Kjenne liv der ingen før har bodd
Være en lugar
Seile med et spørsmål uten svar

Reise langsmed dag og over natt
Reisen er den lengste du har hatt
Være eget fyr
Blinke for et gammelt eventyr

Reise med en passasjer om bord
Nynne på en sang av hav og jord
Være solvarm strand
Når en liten sjømann går i land

- Kari Bremnes

Kategorier: Hjem og familie
11 kommentarer »

Ukas store handlerunde er ikke et resultat av pengeinflasjon i heimen, men heller at forkjellige hjelpemidler har meldt sin nødvendighet i det siste. Først nå fikk vi anledning til å skaffe oss tingene.

Den store shoppingbagen inneholder:

• dampstrykejern
• barnesikker oljeovn
• tørketrommel
• stor bil med masse bagasjeplass

Det siste punktet innebar at jeg måtte ta en tårevåt avskjed med min lille gule Ka. Trøsten er at den ikke skal sendes til «de evige autobaner», men få en ny lykkelig, urban og barnløs eier med liten feriekoffert. Og jeg sitter tilbake med en Ford Focus Collection stasjonsvogn som er like gammel som Anders, riktignok ikke like sjarmerende som verken han eller Kaen, men mye større og veldig fin. Så nå kan vi få med oss mer enn tannbørste og et truseskift …

Kategorier: Hjem og familie
4 kommentarer »

Fredagsspørsmålene i “The Friday 5” er ganske så avslørene:

Når sist:
1. …var du til legen?
Sist i januar.

2. … var du til tannlegen?
I det siste har jeg hatt 4 forskjellige tannlegetimer som på grunn av utrolig mange grunner hos tannlegen har blitt utsatt til 1. mars. Så den nye krona lar vente på seg.

3. … fylte du bensin?
I begynnelsen av denne måneden.

4. … fikk du nok søvn?
Litt over 3 år siden. Etter Anders begynte å melde sin ankomst har jeg ikke sovet ei natt i ett strekk. Det har ikke noe med hans søvnrytme å gjøre, men heller med morsinstinktet som ble vekket.

5. … tok du back-up på maskinen?
Altfor lenge! Ei stund var jeg veldig flink til å ta back-up 1 gang i måneden. Dette må ordnes!

Kategorier: Friminutt
Ingen kommentarer »

Forventinger, håp og plikter til det å ha odel, er den røde tråden i fortellingen om hovedpersonen Tori. Vi følger henne fra hennes barndom i Vestfold under 2. verdenskrig og forlater henne i 2001. I løpet av den tiden blir vi kjent med hennes foreldre, besteforeldre, venner, ektemann, svigermor, barn, svigerbarn og barnebarn. Selv om boka er tjukk, er det en kort og komprimert slektsroman, som tar for seg nesten alle de hverdagslige utfordringer vanlige mennesker kan oppleve.

Det er en av bokas svakheter: at den favner alt. Resultatet blir overfladiske og lettvinte løsninger. Det blir liten plass til å utdype hendelsene, man blir ikke kjent med romanfigurene og jeg synes mange av reaksjonene deres er uforklarlige. Slektsstolthet og bygdesladder er noe som Tori strir med hele livet, og hun skuffer meg veldig når hun snur om på holdningene sine – uten forvarsel.

Anne Karin Elstads fortellerteknikk og profesjonelle driv er tilstede, og hun sjarmerer med å veksle mellom bokmål og dialektreplikker. Men det er vanskelig å bli fanget inn av en historie der forutsigbarheten er så tydelig og sterk som her.

Kategorier: Litteratur
3 kommentarer »

og pappas skatt hadde bursdag i går, 16. februar. Tenk, det har allerede gått 3 år siden Anders ble født!

Little Fellow

There are little eyes upon you,
And they’re watching night and day;
There are little ears that quickly take in
Every word you say.

There are little hands all eager
To do every thing you do,
And a little boy who’s dreaming
Of the day he’ll be like you.

You’re the little fellow’s idol,
You’re the wisest of the wise;
In his little mind about you
No suspicions ever rise.

There’s a wide-eyed little fellow
Who believes you’re always right;
And his ears are always open
As he watches day and night.

You are setting an example
Every day in all you do
For the little boy who’s waiting
To grow up to be like you.

- Shirley Mitton

Kategorier: Hjem og familie
Ingen kommentarer »

Det hele starter med EM på skøyter i 2005. Nordmannen Ståle Leverby ramler på isen, og i fallet tar han med seg den ledende nederlenderen. Nasjonalfølelsene settes i kok og mediefokusering, misforståelser og feiltolkinger blir opptakten til en krig mellom Norge og Nederland. Etter hvert kan det spores en større konspirasjon som står bak krigshissingen.

Knut Nærum har skrevet en satirisk bok om noe som skjer om ett år. I en slik framtidsskildring står han fritt til å hente referanser fra tidligere militære konflikter i Kosovo, Afghanistan og Irak som Norge har vært involvert i på en eller annen måte, og overføre de samme trekkene og tendensene til den kommende krigen. Persongalleriet hans er todelt: virkelige og fiktive personer. Det er de virkelige personene som er de morsomste. Vi kjenner Kjell Magne Bondevik, Kristin Flem Devold, Jan Petersen, Kong Harald, Åsne Sejerstad fra før, og Nærums harselering med deres personligheter er kostelig. De oppdiktede personene er endimensjonale og vanskelig å få tak på, men det er ikke de som er hovedtemaet i boka.

Gjennom hundre korte kapitler, skrevet i forkjellige genrer som TV-intervju, avisartikkel, leserinnlegg, rap, sang, tale, brosjyre, stand-up og vanlig fortelling, peker Knut Nærum nese til nordmenns holdninger til krig, både til dem som er for og dem som er i mot.

Boka er ikke hysterisk morsom, ei heller viktig, men gir ettertanke og småhumring. Som Gatas Parlament sier et sted midt uti:

«Gatas parlament på mikken mot skremselen, mot glemselen, være her nå, men også kjenne historien, se motstanden vokse seg stor igjen. Over grensene, alle enser det, de kan ikke bremse det. Vi er imperialismens mareritt, ikke farefritt, men svaret mitt er mobilisering mot imperialistiske feider. Det handler om borger og arbeider. Ikke nederlender og nordmenn. De får ikke meg inn i uniformen.»

Kategorier: Litteratur
5 kommentarer »

Gratulerer alle mødre med dagen i dag! Har fått meg nydelige hjerteformede gulløredobber og blomsterbukett fra familien i den anledning. On nå sitter jeg og venter på at arbeidslysten skal komme over meg. Vet at jeg egentlig skal sitte i sofaen med beina høyt, men siden jeg er en mester i å utsette gjøremål til det siste, må jeg gjøre det i nå. Om en liten stund =).

Først litt definering. I tillegg til at jeg er mor, så er jeg:

• Prinsesse Leia i Star Wars: Ung, med framtiden foran deg kjemper du mot store overmakter. Morsomt hår, forresten.
• Gro Harlem Brundtland blant “80-tallshelter“: Du styrer oss alle med jernhånd. Vi respekterer deg, men du er ikke den vi vil krangle med på nachspiel, for å si det sånn.
• Kokken i South Park: Du er skolens kantinestyrer og har stor innflytelse på barna der. Du lærer dem om livet og hjelper dem ellers. Du synger sanger om sex for å lære barna om dette, og er en rundbrenner som tror fullt og fast på utenomjordiske vesener. Du er den som er trener for alle skolens sportsgrener.
• Mahatma Gandhi i verdenshistorien: Du har vært inn og ut av fengsel flere ganger enn de fleste yrkeskriminelle, men likevel var du en av de mest fredselskende personer som har levd. Man kan komme forbausende langt med en sultestreik eller fem.
• Henrik Wergeland blant nordmenn: Du er en svermerisk sjel, og er iblant mye mer fascinert av det som foregår i hodet ditt enn i resten av samfunnet. Andre ganger kan du slå til og være en kritiker av rang, og det var vel også derfor folk hadde lett for å få deg i halsen. Du fant i det minste din Stella til slutt.
• Per Kristian Foss blant norske politikere: Du er ikke sjefen, men du er vel den folk husker - for hva heter sjefen din igjen?
• Lara Croft blant actionhelter: Så synd at dine filmer ikke er så gode som de burde være, men du har flere fordeler. I hvert fall to.
• Sokrates blant filosofene:Du er en fin fyr, som har det med å bli misforstått. Det du egentlig vil er at folk skal tenke litt over eksistensen sin, mens du ender med å bli beskyldt for å undergrave rikets sikkerhet, gudløshet og å forderve ungdommen. Og det er på en GOD dag. Kanskje du burde skifte fremgangsmåte?

OK, jobbe litt nå …

Kategorier: Friminutt
Ingen kommentarer »

Det gjør noe med oss nordlendinger. Sollyset og fraværet av det. Det har inspirert meg til dette:

Jeg har en avtale om å prøve å selge dem på den lokale glass- og rammebutikken, men er ikke helt sikker på hva slags pris jeg skal sette på dem. Det er akrylmaling på 40*30 cm lerret. Noen forslag?

Kategorier: Kunst og håndverk
5 kommentarer »

Ønskelista mi til venstre får alltid nye punkter, uten at noe blir strøket ut *hint-hint*. Det siste tilskuddet er brettspillet “Movie Star” som jeg fant via Erik Martenson. Det passer ypperlig for meg som til stadighet (under film eller TV-serie) refererer til skuespillernes prestasjoner i andre sammenheng, til andres store irritasjon. “Er det ikke han som spiller i … ?” og “Vet du at før hun ble skuespiller, så var hun sammen med …!” er setninger som kan spores tilbake til undertegnedes munn. Og det jeg ikke klarer av tekster til 80-tallslåter, det tar jeg igjen på filmmusikk! Så den som har flust med hundrelapper de har lyst til å bruke på meg, de vet nå hva som blir godt mottatt.

Kategorier: Underholdning
2 kommentarer »

I går ringte de i fra barnehagen og sa at Anders var syk - han hadde spydd! I hui og hast fikk jeg ordnet en “stand in” for meg på jobb, mens jeg tenkte på mine avfeielser ved frokostbordet. Poden ville ikke spise opp brødskiva si, til tross for yndlingspålegget sitt, fordi han hadde så vondt i magen. Jeg sa vel noe sånt som: “Det er godt å ha litt mat i magen din før du skal ut å leke.” Og mer tenkte jeg ikke på det, før jeg fikk telefonen. Det ble ikke noen gullstjerne i “god mor-passet” mitt den dagen …

Så på disse to dagene har jeg altså prøvd å gjøre det godt igjen med å skjemme bort sykingen med all oppmerksomheten han har ønsket. Det har innebært å:

• vaske klær, sofa, teppe og gulv
• ha et fangbarn igjen
• se videoer: Mummitrollet 3 ganger, Heldiggrisen Babe 1 gang, Elefanten Johnson 2 ganger
• synge alle sangene i barnesangboka
• tegne og fargelegge i Byggmester Bob-boka
• lese i Postman Pat-bøkene fra biblioteket
• ikke blir irritert, selv om man får spørsmålet “Ka gjør du?” til enhver bevegelse man gjør
• være kartleser når (snart) 3-åringen kjører WRC på PS2

I morgen skal jeg sende gutten i barnehagen - med god samvittighet!

Kategorier: Mat og helse
2 kommentarer »