Det hele starter med EM på skøyter i 2005. Nordmannen Ståle Leverby ramler på isen, og i fallet tar han med seg den ledende nederlenderen. Nasjonalfølelsene settes i kok og mediefokusering, misforståelser og feiltolkinger blir opptakten til en krig mellom Norge og Nederland. Etter hvert kan det spores en større konspirasjon som står bak krigshissingen.

Knut Nærum har skrevet en satirisk bok om noe som skjer om ett år. I en slik framtidsskildring står han fritt til å hente referanser fra tidligere militære konflikter i Kosovo, Afghanistan og Irak som Norge har vært involvert i på en eller annen måte, og overføre de samme trekkene og tendensene til den kommende krigen. Persongalleriet hans er todelt: virkelige og fiktive personer. Det er de virkelige personene som er de morsomste. Vi kjenner Kjell Magne Bondevik, Kristin Flem Devold, Jan Petersen, Kong Harald, Åsne Sejerstad fra før, og Nærums harselering med deres personligheter er kostelig. De oppdiktede personene er endimensjonale og vanskelig å få tak på, men det er ikke de som er hovedtemaet i boka.

Gjennom hundre korte kapitler, skrevet i forkjellige genrer som TV-intervju, avisartikkel, leserinnlegg, rap, sang, tale, brosjyre, stand-up og vanlig fortelling, peker Knut Nærum nese til nordmenns holdninger til krig, både til dem som er for og dem som er i mot.

Boka er ikke hysterisk morsom, ei heller viktig, men gir ettertanke og småhumring. Som Gatas Parlament sier et sted midt uti:

«Gatas parlament på mikken mot skremselen, mot glemselen, være her nå, men også kjenne historien, se motstanden vokse seg stor igjen. Over grensene, alle enser det, de kan ikke bremse det. Vi er imperialismens mareritt, ikke farefritt, men svaret mitt er mobilisering mot imperialistiske feider. Det handler om borger og arbeider. Ikke nederlender og nordmenn. De får ikke meg inn i uniformen.»

Kategorier: Litteratur