Petronius Brams drømmejobb fra barndommen av er å bli mannlig froskekvinne, helt til han innser at frigjøringen fra kjønnsfordommer og –undertrykkelse ikke ligger i valg av jobb. Han og hans kamerater gjør opprør mot det kvinnedominerte samfunnet i Egalsund i landet Egalia, og starter maskulinistbevegelsen.

Da jeg leste et utdrag fra denne boken på 80-tallet, syntes jeg den var hysterisk morsom. Nå skjønner jeg hvordan Gerd Brantenberg, med sin knivskarpe satiriske penn, avdekker hvordan vårt «demokratiske» samfunn er manipulert av et mannsdominert språk. I hennes «jevnbyrdige» land Egalia har hun byttet om på rollene. I dette frueherredømmet er det kvinnene som har makten over kvinneskeheten, de ledende stillingene og kunnskapen om årets syklus og jordbruket. Siden mennene er de fysisk sterkeste, må de gjøre det mest slitsomme: passe barn og stelle hus. Forfatteren bruker kjønnsrelaterte ord som kvinneske, dam, sjøkvinne, penisholder, skamsekken, mannekamp – de kvinnelige er positivt ladet, mens de mannlige er negative – helt motsatt av vår dagligtale.

«Egalias døtre» er en underholdende bok, den vekker opp sløvsinnet og gjør oss oppmerksomme på hvordan samfunnet er i dag. Men den tilfører ikke noen nye ideer i kampen for likestilling, verken på den ene eller andre siden …

(Anbefalingsgrad: terningkast 5)

Kategorier: Litteratur