Det er helt sinnssykt. I tillegg så jeg i stad reklame for enda noe makkverk på tv3: “sexy lenker”. Det går visstnok ut på at en jente og fire gutter bokstavelig talt lenkes sammen, og så skal det dates og soves og dusjes og spises og elimineres. Helt og totalt idiotisk, for ikke å snakke om hvor meningsløst det er.

Sjokk selger. Og folk liker å se på andre folk de oppfatter som dummere/uheldigere enn seg selv. Da får man en kanskje en følelse av at man selv er nogenlunde oppegående og normal og har et OK liv. Selv om man kanskje har en nokså meningsløs jobb, grunne relasjoner og ukritisk svelger inntrykkene fra et overopphetet mediesamfunn hvor den som skriker høyest får mest oppmerksomhet. Folk har mistet troen på det gode, vakre og sanne. Men hvorfor? Tja - kanskje en del av fornektelsesmekanismen - man vet at verden går en veldig skjev gang, men man føler seg maktesløs. Lettere å distrahere seg selv enn å gjøre noe konstruktivt med livet sitt…?

Menneskeverdet er solgt for seertall, for lenge siden. Skulle ønske jeg kunne sagt at «nå kan det i det minste ikke bli værre» - men det tør jeg ikke.

Sannheten er forøvrig ikke *helt* som i VGs story, da:

http://www.kansascity.com/mld/kansascity/news/nation/8542821.htm?1c

Ille nok - men ikke *så* ille.

Reality-show eller dokumentarserie, jeg liker ikke at en slik adopsjonsprosess blir underholdning. Det er en privatsak mellom de som ønsker å bli foreldre og nøytrale adopsjonsformidlere. For å ta et antropologsisk uttrykk, det er så mange “emosjoner” i gang, at når den biologiske moren har tatt det skjebnesvangre steget og valgt bort barnet sitt - er hun ikke i stand til å ta et nøytralt valg for dets fremtid.

Uansett, hvilken selvfølelse vil de håpefulle parene få, når ei 16-åring skal avgjøre at de ikke er gode nok foreldre?