4. bok om førstebetjent Harry Hole handler om hevn. Det starter med et bankran der en kvinnelig ansatt blir drept. I tillegg blir Harrys eks-kjæreste funnet død i senga hennes, like etter at han har vært på middagsbesøk. Samtidig er hans nåværende kjæreste i Moskva for å kjempe om foreldreretten til hennes sønn. På en finurlig måte blir alle disse hendelsene knyttet sammen og løst opp.

Etter 4 bøker føler vi lesere at vi kjenner hovedpersonen. Harry er den ensomme periodedrankeren, uten frykt, som tyr til utradisjonelle metoder for å løse enhver sak han blir satt på, for å kunne forhandle seg frem til å etterforske drapet på sin kollega Ellen Gjelten (fra «Rødstrupe»).

Språket er godt og de nærmere 400 sidene forsvinner fort. Det gjelder å holde tungen rett i munnen for å få med seg alle personene, hendelsene, krumspringene og ledetrådene. Av og til dukker det opp noen hull og brister, som ikke blir dekket til på slutten av fortellingen, eller forklart i neste bok om Hole. Hovedpersonen selv gir oss et godt tips: «Når man gjør den feilen å forestille seg det man tror man leter etter, ser man ikke de andre tingene man finner.»

(Anbefalingsgrad: terningkast 4)

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

Det hører til sjeldenhetene at det er jeg som lager middag her i huset. Hvis jeg har en god oppskrift som forteller meg helt nøyaktige mål, ingredienser og minutter, kan det hende jeg drister meg ut i det. I dag var en slik dag. Inspirert av lekre ukebladbilder lagde jeg en skalldyrspai med avokado. Slik gikk jeg frem:

Paibunn
4 dl hvetemel
150 g smør, kjøleskapskaldt
3 ss iskaldt vann

Ha melet i en bolle, bruk gjerne matprosessor isatt hakkekniv. Skjær smøret i terninger som smuldres i melet, til en grynet masse. Tilsett vann og bland alt raskt til en deig. Deigen kan trykkes direkte i formen. Formen skal ikke smøres. Eller den kan settes kjølig i ca. 1/2 time og kjevles ut før den legges i formen. Deigen klemmes godt inntil og opp langs kanten av formen. Prikk deigen med gaffel og la stå kjølig en stund før steking, da vil den ikke synke sammen under stekingen. Varm stekeovnen til 220 grader C. Forstek paibunnen på midterste rille i 10-12 minutter.

Fyll:
1 beger rensede reker
1 beger krepsehaler
1 dl hakket dill
1-2 avokado

Eggestand:
3 egg
1 1/2 dl matfløte
1 1/2 dl melk
1 ts salt
ørlite kajennepepper

La reker og krepsehaler renne godt av. Legg dem gjerne på tørkepapir. Skrell avokadoene og skjær dem i skiver. Fordel reker, kreps og dill i paibunnen. Visp eggestanden sammen og hell den over. Stikk avokadoskivene ned i paien. Stek den ved 200 grader C midt i ovnen i ca. 30 minutter.

Alt gikk såre vel, helt til stekingen. Da 30 minutter hadde gått var overflaten fin og brun, men innholdet flytende. Den ble ikke fast før det hadde gått 50 minutter. Jeg liker oppskrifter som stemmer nøyaktig, men de finnes vel ikke … Men paien ble veldig god! Og det lure med den er at bunnoppskriften kan brukes til paier med annet fyll. Så de kan hende at jeg eksperimenterer videre, men med det i minne at jeg må starte litt tidligere mht. steketid og sultenhetsgrad.

Kategorier: Mat og helse
Ingen kommentarer »

Det høres ut som en reklame - 6% mer muskler - men det var resultatet etter den ekstra ultralydkontrollen i dag. Morkaka har heldigvis flyttet seg og plassert seg i øverste del av livmora, slik at det ikke er nødvendig med keisersnitt av den grunn. Da jeg var på den rutinemessige ultralydsundersøkelsen i uke 19 lå den over livmorhalsen, og jeg fikk dermed tilbud om en ekstra kontroll.

Babyen i magen er nå litt over 32 uker og alle målinger av hode, buk og lårbein var fine - de var faktisk så bra at de var 6% større enn gjennomsnittet! Og jeg som håpet på en liten baby og rask fødsel … Jordmor kunne trøste med at størrelsen viste at babyen stortrivdes, en under gjennomsnittet kunne tyde på morkakesvikt.

I ettertid lurer jeg på hva hun mente med “det er ikke nødvendig med keisersnitt av den grunn” …

Kategorier: Naturfag
5 kommentarer »

Kalde og overskyete dager er fine lesedager. Den siste i bunken er «Keiser og galileer».

Skuespillet er lagt til Romerriket på 300-tallet, der hovedpersonen Julian etter hvert blir keiser. Vi følger hans utvikling fra å være en ung og redd mann, sannhetssøkende student, hevngjerring hærfører og keiser, til hans plutselige død i år 363. Julians dilemma er hvordan han som kjemper for den frie tanke, skal møte den fanatiske og totalitære kristendommen som er i anmarsj.

«Keiser og galileer» handler ikke bare om ideologi og historie, men også om den fryktelige ensomheten. Julian står helt alene. Alle vil at Julian skal kjempe for deres sak, men ingen vil stå ved hans side i kampens hete. Til og med hans familie og venner svikter ham når han trenger dem mest. Sjalusien mot galileeren, som Julian nedlatende kaller Jesus, er stor da han har alt det Julian selv mangler: varme tilhengerskarer som er villige til å gå i døden for ham.

Forfatteren selv mener dette er hans hovedverk, og mye tyder på at han har skrevet seg selv inn i personen Julian. Siden Ibsen ikke var kristen, har spørsmålet vært hvem hans galileer er. Mye tyder på at kan være en samtidig forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson.

Det blir for mange personer å forholde seg til, så jeg går litt i surr etter hvert om hvem som er hvem i skuespillets midterste del, men det tar seg opp til en forrykende slutt.

(Anbefalingsgrad: terningkast 4)

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

Ei hel bok fylt med glede! Ole Brumm går på jakt med Nasse Nøff, feirer Tussis bursdag, møter nyinnflytterne Kengu og veslekengu Ru og assisterer Kristoffer Robin på hans eksposisjon til Nordpålen. Gjennom alt forblir Brumm den underlige filosofen og trofaste vennen, som har trollbundet generasjoner av barn.

Derfor er det ekstra artig å lese den på nytt for min sønn. Selv om han ikke skjønner alt, så elsker han alle de morsomme hendelsene i Hundremeterskogen. Milne henvender seg ikke bare til de minste, men skriver også små artige anekdoter til de voksne leserne. Fortellingene er fulle av visdom og humor, slik at de passer for bamsevenner i alle aldre. Bokas personer er solide og viker sjelden fra sine roller. Vi vet hvordan den sjenerte, den pompøse og den pessimistiske vil reagere - og uansett hvor oppgitte vi kan bli for at de er som de er - så føler vi oss trygge på dem. Ernest H. Shepards strektegninger er enkle, men følsomme og skjønne.

Mitt råd: les denne for barna før disneyfiseringen tar dem (noe som kanskje er en umulighet)! Underfundigheten forsvinner i det amerikanske produktet. Uansett bør de bli kjent med den lille bjørnen med bare liten forstand.

(Anbefalingsgrad: terningkast 6)

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

Lyskryss, softis, pølse og slåssing er ord som lett assosieres med Fauske.

I min barndomsby, Bodø, så vi på Fauske som bare et lyskryss, der vi foretok et veivalg mot nord eller sør. Det passet alltid med en liten tisse- og matpause før vi fortsatte videre, for Fauske var aldri så forlokkende at vi oppholdt oss her så lenge av gangen. Men her fantes verdens beste softis og pølse med brød! Den første kjøreturen vår med nylaminert sertifikat var selvfølgelig: destinasjon Fauske for å spise en av disse tingene. “Verdens beste”- tittelen var ikke grunnløs, for i storhetstiden fantes her både iskremfabrikk og slakteri. Nå er de byttet ut med lagerplass.

Fauske har også vært kjent for å toppe voldsstatistikken. Flere ganger på 90-tallet havnet de på topp 10-lista over de voldeligste stedene i Norge. Det ble (bort)forklart med at gjenger fra nabokommunene kom kjørende ens ærend for å slåss med fausk’væringan i helgene, og at folk her i området var flinkere til å melde fra om uakseptabel atferd. Statistikken flatet ut det samme tiåret og utelivet stabiliserte seg.

I dag har det siste landemerket falt! Da jeg kjørte til jobb, var lysene og skiltene i lyskrysset tatt bort. Det eneste som stod igjen var vikepliktskiltene. Nå skal det lages rundkjøringer og miljøgate.

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg havnet på Fauske, og jeg svarer like mange ganger at dette var et midlertidig stopp før jeg skulle flytte enda lengere nord, men så ble jeg værende i dette lyskrysset. Det blir ikke like stas å si “denne rundkjøringa” …

Kategorier: Hjem og familie
12 kommentarer »

Mer grønt er gresset ingensteds,
mer fullt av blomster vevet
enn i det land hvor jeg tilfreds
med far og mor har levet.
Jeg vil det elske til min død,
ei bytte det hvor jeg er fødd,
om man et paradis meg bød
av palmer oversvevet.

- Henrik Wergeland, 2. vers i “Vi ere en nasjon vi med”

Gratulerer med friheten!

Her skal dagen feires med barnetog, vaiende flagg, 17. mai-trompet, pølser, brus, is, kaker, sekkeløp, ballonger, enda mer is og pølser. Alt hva et lite barnehjerte kan ønske seg. Ha en fin nasjonaldag!

Kategorier: Friminutt
Ingen kommentarer »

Fortsettelsen på “Crimson Room” er tilgjengelig! Nå er pekefingeren sår og irritasjonsnivået høyt, men jeg klarte å løse det til slutt. Av erfaring vet jeg at spillet går ut på å trykke på de riktige plassene på skjermen, så den saken er helt grei. Det jeg synes er vanskelig med både crimson og viridian room er logikken. Hvordan i all verden skal man kunne tenke seg til at man må kombinere forskjellig utstyr og utføre bestemte ting, uten spesielle hint? Man kan bli hårløs av frustrasjon!

Men det er fryktelig artig, bare prøv her.

Kategorier: Underholdning
Ingen kommentarer »

Endelig ferdig med LærerIKT-kurset! Alle modulene er godkjent. Som veilederen skrev i sin sluttmelding:

«Gratulerer med flott gjennomført LærerIKT-kurs. Dere har hatt høg standard på alle innleveringene. Tilbakemeldinga fra LærerIKT sentralt understreker også dette! Jeg har også lært mye av samarbeidet med dere.»

Kurset krever tid, samarbeid og resultater - noe som er nytt i forhold til de andre ITkursene og - fagene jeg har tatt tidligere. Resultatet har vært et undervisningsopplegg, der vi må kunne bruke en del programmer og pedagogiske grep, for å få til ei “tilpassa undervisning”. Jeg anbefaler det sterkt for de som jobber eller har tenkt å jobbe i skoleverket.

Kategorier: Friminutt
5 kommentarer »

De siste dagene har gitt oss nordlendinger en forsmak av det som kan bli en strålende sommer. Det har vært sol og over 20 varmegrader i skyggen. Gårsdagens grillmiddag og dagens reker ble inntatt på terrassen, og en anelse solbrenthet kan spores på skuldrene. Eneste ulempen i alt dette fine t-skjorteværet er at jeg er forkjølet og holder på å miste stemmen. Aldri en mai uten!

Kategorier: Naturfag
4 kommentarer »