Dette er den første boka Lewis skrev og publiserte i Narnia-serien, men i kronologisk rekkefølge er det bok nr. 2 av 7. Søskenene Lucy, Edmund, Susan og Peter tilbringer sommerferien hos bestefaren på den engelske landsbygda. Ved en tilfeldighet oppdager de et gammelt klesskap, som viser seg å være en passasje til det magiske landet Narnia. Der opplever de trolldom, snakkende dyr, fauner, enhjørninger, kjemper, dverger og kampen mellom det gode og onde, representert av løven Aslan og heksa Hvit.
«Løven, heksa og klesskapet» kan, som de andre bøkene i denne serien, leses på flere plan. Da jeg leste den som barn, så jeg kun den ene siden: et mesterlig eventyr skrevet for barn. Nå ser jeg tydeligere de kristne symbolene. Der «Drømmen om Narnia» har klare referanser til skapelsen i Det gamle Testamentet, peker denne boka til korsfestelsen og frelsen i Det nye Testamentet. Et annet tema som Lewis tar opp er barns oppførsel, hva er akseptabelt og ikke. Språket er lett og bildebruken tett.
Uansett alder og måte boken leses på, så blir man lett engasjert og fascinert av historien hvis man kan bruke fantasien.
(Anbefalingsgrad: terningkast 6)
«Mundus vult decipi. Ergo decipiatur» Læresetningen «Verden vil bedras, følgelig bedrar vi den», er noe Arnold Nilsen tidlig lærer sønnen sin, Barnum, som også er bokas hovedperson. Og det er løgnen, bedraget og fortielsen som er aksen i denne boka. Alle personene gjør det: med vilje, i nødverge og av lyst. Alle bærer på sine hemmeligheter.