Dette er den første boken av fire i slektsserien «Hellemyrsfolket». Handlingen begynner i 1820-årene og handler om en fisker- og småbrukerfamilie i Hellemyren, en mil nord for Bergen. Sjur Gabriel er hovedpersonen som sliter dag og natt for å forsørge familien sin, og hver gang han oppdager at kona Oline har drukket brennevin, slår han henne helseløs. Fattigdom og sykdom preger familien, men håpet tennes da Vesle-Gabriel blir født.

Det er lite å le av, men mye å gråte over i boka. Man blir raskt grepet av handlingen. Amalie Skram markerer dialogen tydelig ved at den foregår på ei gammel og bondsk vestlandsdialekt. Hun bruker været og naturen for å illustrere menneskenes sinnsstemning, og siden det er mye dysterhet og pessimisme, blir omgivelsene beskrevet deretter.

Selv om forfatteren er naturalist, lar hun enkeltindividet ha en viss innflytelse over sitt eget liv. Best viser hun det ved Sjur Gabriels grenseløse farskjærlighet og omsorg for Vesle-Gabriel. Og med sorg i hjertet skjønner vi som lesere at historien er skjebnebestemt, da boken avslutter med setningen: «Fra den dag av drakk både mann og kone på Hellemyren.»

(Anbefalingsgrad: terningkast 5)