Dette er den 5. boka i Narniaserien i kronologisk rekkefølge, men den 4. boka etter norsk utgivelsesår. Søskenene Lucy, Edmund og deres irriterende fetter Eustace blir dratt inn i et magisk maleri, og havner på kong Caspians skip «Morgenrødmens vind». Det har gått 3 narnianske år siden handlingen i «Prins Caspian», og nå er Caspian på leting etter farens nærmeste venner, de syv grever som seilte mot Det Ytterste Hav. På reisen møter de mange eventyr, mysterier, fantastiske skapninger og Aslan selv.

Som en kinesisk eske, åpnes denne boken med mange separate fortellinger innbakt i hovedhistorien. De starter som små mysterier som etter hvert blir løst på forskjellige måter. Løven Aslan har ikke lenger en sentral rolle, men har noen gjesteopptredener som et bilde, en drøm eller i en samtale. Det jeg ikke liker så godt, er at Eustances forandring skjer for raskt til å være troverdig. På den andre siden veies det opp med karakteren Ripipip, den herlige, uredde og talende musen, som står for resten.

Dette er en av de mer velutviklede bøkene i Narniaserien, og historiene som fortelles er uforglemmelige. Vel verdt å lese.

(Anbefalingsgrad: terningkast 5)