Arkiv for 'juli, 2004'
Hva vet vi om våre barn? er hovedspørsmålet Karin Fossum stiller i «Natt til fjerde november». Denne natten kommer Jon og Magnhilds datter, Jonna, på 17 år aldri hjem. Det settes i gang etterforskning og leteaksjoner, uten noe resultat, og igjen sitter foreldrene med alle spørsmålene, angsten og fortvilelsen.
Forfatteren er kjent å skrive kriminalromaner, men denne boken er et familiedrama. I stedet for å følge etterforskningen, følger hun de etterlatte. Spenningen er lagt til Jonnas foreldre, hvordan de takler det å sitte igjen og ha et totalt tomrom etter datteren sin. Spørsmålene de stiller seg som «hva har skjedd», «hvorfor», «hva har jeg gjort galt» og «hvordan kan jeg fortsette livet mitt» gjør dem til nærværende og levende personer. De har jo opplevd en forelders største mareritt å miste sitt barn.
Det er brukt et enkelt språk og få virkemidler, men likevel er situasjonene meget godt skildret. Det som trekker ned er ubalansen i den nære fremstillingen av farens stille fortvilelse, og fravær av beskrivelse av Magnhilds smerte. Romanen bygger også opp til en dramatisk slutt, men mange spørsmål blir hengende uten svar. Hva kan vi forlange å få vite om dem vi elsker mest?
Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »
Værgudene har slått på stortromma og det varsles finvær i hvertfall frem til mandag. Solsikkene mine blomstrer og i ettermiddag blir det grilling! I den anledning siterer jeg Nils Kjær:

«Dette er den riktige, den kraftige sommer. Den slipper regn når det trengs, men den har forkjærlighet for solskinn.»
Kategorier: Naturfag
Ingen kommentarer »
Min eldste sønn, Anders, på 3 år har lenge vært i sin undrende og nysgjerrige periode. Han spør og kommenterer alt han ser, og får han ikke tilfredsstillende svar, så finner han selv på noe. Her om dagen snakket vi om den nyinnkjøpte kommoden som han fikk for å ha klærne sine i, da lillebroren overtok stellebordet:
Anders: «Du mamma, kofførr har kommoden føtter?»
Jeg: «Tja, æ veit ikke. Kanskje førr at den skal se finere ut.»
A: «Nei, mamma, den må jo ha føtter førr å kunne stå!»
Så enkelt var det svaret!
Kategorier: Hjem og familie
1 kommentar »
Det er agurktid og de lokale nyhetene formidler at nå er den store iberiaskogsneglen observert i Salten. Planteforsk på Ås har identifisert den og bekreftet tilfellet. Den har fått kjælenavnet “Mordersneglen” siden den spiser hagevekster til bare stilken står igjen. Både radio, TV og avisene fråtser i hva man skal gjøre for å fjerne sneglene og forebyggende tiltak. Her er noen råd:
Hold et godt renhold i hagen. Rydd unna alt som gir sneglen gode gjemmesteder.
Vi holder på å rydde, men siden sommerværet har vært veldig ustabilt, har det ikke blitt anledning til den store sjauen med planering og ny plen i bakhagen. Årsaken er kupert terreng og en vegetasjon som er dominert av bregner og brennesler som er ypperlige gjemmesteder.
- Råtne og døde planter bør fjernes snarest fra bed. Unngå store blader som legger seg til jorden.
Størsteparten av den enorme haugen med kvister og gress ble fjernet tidlig i sommer. Vi leide en container for hageavfall fra Iris til blodpris(!). Nederste del kom ikke med, siden den inneholdt et humlebol i full funksjon.
- Klipp plenen kort rundt grønnsakhager og bed.
Det er ikke lett å klippe plen i regnvær!
- Ha ikke planker og annet materiale liggende inntil husveggen.
Hvor skal man ha det da?
- Sjekk spesielt jorda rundt planterøttene for eventuelle snegler.
Jepp, siden det har vært en våt sommer, så kryr det av andre småsnegler overalt på plantene.
Det ser ut som det bare er å sette opp et velkommen til paradis-skilt foran hagen vår!
Kategorier: Hjem og familie
4 kommentarer »
Jeg må innrømme at jeg har glemt hvor lite man får tid til når man har en nyfødt i huset. Når lyden av barnegråt treffer ørene, må det som er i hendene slippes for å tilfredsstille den nye sjefen. Jeg klager ikke – det er ei kjempekoselig tid, men man prioriterer annerledes. Det blir f.eks. ikke så mye skriving og lesing av blogger og bøker … men litt blir det. Den siste er «Utsikt til paradiset»:
Da Elling får installert teleskop, transistorradio og telefon på soveværelset til sin nylig avdøde mor, og kan se hva beboerne i naboblokka gjør til enhver tid, mener han at har utsikt til paradiset. Han blir en kikker som samler opplysninger, og i beste realityshowmentalitet fantaserer han og legger til meninger, tanker og handlinger til naboene.
Ingvar Ambjørnsen skriver på en måte som gjør at leseren lever seg helt inn i Ellings verden. Han innrømmer at han er en einstøing som har bodd sammen med sin mor i 32 år, men etter hennes død, skjønner han at han er blitt skjermet for livets harde realiteter. Hans sykelige opptatthet for Gro Harlem Brundtland og tvangstanker rundt renslighet øker utover i boka.
Intelligent og lun humor gjennomsyrer fortellingen, men det skjer så altfor lite. Ellings antakelser og fantasi er ikke nok!
(Anbefalingsgrad: terningkast 4)
Kategorier: Litteratur
4 kommentarer »
Riene startet med ujevne mellomrom i 21-tiden på torsdags kveld (08.07). Det kjentes ut som om babyen i mangen strekte på seg, så jeg trodde ikke noe var på gang. Utover natta økte det på og i 2-tiden, natt til 9. juli, var jeg sikker på at det var rier og ringte Føden. De beroliget meg og mente jeg trygt kunne gå å legge meg siden det var 7 minutter mellom riene, og ingen store i løpet av samtalen. Jeg innså at dette kunne bli en lang og strevsom natt, så jeg lagde meg nattmat.
I 3-tiden vekte jeg Lasse, da var det 3 minutter i mellom riene. Han fikk ordnet barnevakt til Anders og ambulanse til meg. Jeg klarte selv å spasere ut og legge meg på båra.
Kl. 04.30 var vi på Nordlandssykehuset og da var det 1 minutt i mellom riene. Stor var skuffelsen da jeg ikke fikk noe smertestillende, jeg som hadde gledet meg slik til både lystgass og akupunktur! Jeg hadde full åpning, og med god veiledning fra jordmor var gutten født kl. 04.50 i ekspressfart. Han var:
- 3870 gram tung
- 50 cm lang
- 37 cm rundt hodet
og hadde mørkt hår, mørkeblå øyne, var veldig rynkete og aldeles vakker!
Kategorier: Hjem og familie
12 kommentarer »
Jordmor mente at alle målene var fine og hjerterytmen lå på 148 i minuttet. Jeg fikk en ny time om ei uke, sånn for sikkerhets skyld. Hun anbefalte meg å pakke sykehusbagen i dag – og nå er det gjort:
- sandaler
- morgenkåpe
- 2-3 store t-skjorter
- joggebukser og skjørt
- undertøy og sokker
- genser/innejakke
- 2 amme-BH
- amme-innlegg, både ull og engangs
- toalettsaker (NB! Husk fet hudkrem og lipsyl)
- hårføner
- Eurax og Hydrokortisonskrem
- eget sengesett
- drikkeflaske med drikketut
- hentesett til baby
- svangerskapsjournalen
- lesestoff
- mobiltelefon og lader
- fotoapparat og ekstra film
- CD-spiller, batteri og strømforsyner
- skrivesaker
- strikking
Jeg mangler ennå noe, siden det fremdeles er i bruk, men jeg får heller supplere det i de nærmeste dagene.
Kategorier: Hjem og familie
3 kommentarer »
Nordlandssommerens ubestemmelige værtype gjør det umulig å planlegge ukas gjøremål. Jeg kunne gjerne har tenkt meg å komme i gang med graving og planering av bakhagen og prøve utendørsbadet i Saltdal, men begge aktivitetene er væravhengige. Så når det er sol og regn sånn ca. annenhver dag, blir det mye terrasse og TV. Litt lesing også. De siste bøkene er:
«Henry & June» av Anaïs Nin. Dette er dagboken Anaïs Nin førte som 28-åring (fra oktober 1931 til oktober 1932) da hun innledet et forhold til både Henry Miller og hans kone June Mansfield. Dagbokgenren kan være veldig interessant å lese, men denne kjedet meg. Selv om forfatterinnen er flink til å beskrive følelsene sine, mangler boka framdrift. Selv sier hun: «Jeg er fanget mellom Junes skjønnhet og Henrys geni. Jeg føler hengivenhet for dem begge, på forskjellig vis trekkes deler av meg mot hver av dem. Men jeg elsker June til vanvidd, blindt. Henry gir meg livet, June gir meg døden. Jeg må velge, men jeg kan ikke.»
(Anbefalingsgrad: terningkast 3)
«Appelsinpiken» av Jostein Gaarder. En vakker fortelling om en 15-årig gutt som leser et brev hans avdøde far skrev til ham for 11 år siden. Gaarder stiller ingen nye filosofiske spørsmål, men tar opp de viktigste: om livet, døden og kjærligheten, slik en forelder skulle ønske å kunne ha fortalt det til sitt barn når h*n spør. Faren er lege og tror ikke på et liv etter døden, men han benekter det ikke: «Helt sikker kan jeg aldri være. For når verden er, da er grensene for det usannsynlige allerede overskredet.»
(Anbefalingsgrad: terningkast 5)
Kategorier: Litteratur
3 kommentarer »
|
Siste kommentarer