«Utsikt til paradiset» av Ingvar Ambjørnsen
22. juli 2004 13:00Jeg må innrømme at jeg har glemt hvor lite man får tid til når man har en nyfødt i huset. Når lyden av barnegråt treffer ørene, må det som er i hendene slippes for å tilfredsstille den nye sjefen. Jeg klager ikke - det er ei kjempekoselig tid, men man prioriterer annerledes. Det blir f.eks. ikke så mye skriving og lesing av blogger og bøker … men litt blir det. Den siste er «Utsikt til paradiset»:
Da Elling får installert teleskop, transistorradio og telefon på soveværelset til sin nylig avdøde mor, og kan se hva beboerne i naboblokka gjør til enhver tid, mener han at har utsikt til paradiset. Han blir en kikker som samler opplysninger, og i beste realityshowmentalitet fantaserer han og legger til meninger, tanker og handlinger til naboene.
Ingvar Ambjørnsen skriver på en måte som gjør at leseren lever seg helt inn i Ellings verden. Han innrømmer at han er en einstøing som har bodd sammen med sin mor i 32 år, men etter hennes død, skjønner han at han er blitt skjermet for livets harde realiteter. Hans sykelige opptatthet for Gro Harlem Brundtland og tvangstanker rundt renslighet øker utover i boka.
Intelligent og lun humor gjennomsyrer fortellingen, men det skjer så altfor lite. Ellings antakelser og fantasi er ikke nok!
(Anbefalingsgrad: terningkast 4)
4 svar til “«Utsikt til paradiset» av Ingvar Ambjørnsen”
Jeg elsker bøkene om Elling, har lest de dusinvis av ganger og skrev særoppgave om dem på ungdomsskolen. Jeg er enig med det av Utsikt til paradiset kanskje er litt vanskeligere å fordøye enn resten, men det tar seg så absolutt opp i Fugledansen, som er min favoritt av de fire bøkene.
Jeg liker også de andre Elling-bøkene veldig godt, den siste er riktignok veldig dyster. Pga. tilgjengelighet ble den første boka lest sist, og forventingene høye - men den er absolutt lesbar.
Har nettopp skrevet en oppgave om “Utsikt til paradiset”. Det er første Elling boka jeg leser. Det er utrolig hvor morsomt det er med mennesker som har problemer. Litt ironisk kanskje. Burde vi le av andre folks elendighet?
Kjetil: Nei, jeg ler ikke av andre folks elendighet eller diagnoser, men fordi jeg kjenner igjen enkelte trekk ved egen væremåte =). Gled deg til de neste 3!
Vil du kommentere?