Hva vet vi om våre barn? er hovedspørsmålet Karin Fossum stiller i «Natt til fjerde november». Denne natten kommer Jon og Magnhilds datter, Jonna, på 17 år aldri hjem. Det settes i gang etterforskning og leteaksjoner, uten noe resultat, og igjen sitter foreldrene med alle spørsmålene, angsten og fortvilelsen.

Forfatteren er kjent å skrive kriminalromaner, men denne boken er et familiedrama. I stedet for å følge etterforskningen, følger hun de etterlatte. Spenningen er lagt til Jonnas foreldre, hvordan de takler det å sitte igjen og ha et totalt tomrom etter datteren sin. Spørsmålene de stiller seg som «hva har skjedd», «hvorfor», «hva har jeg gjort galt» og «hvordan kan jeg fortsette livet mitt» gjør dem til nærværende og levende personer. De har jo opplevd en forelders største mareritt – å miste sitt barn.

Det er brukt et enkelt språk og få virkemidler, men likevel er situasjonene meget godt skildret. Det som trekker ned er ubalansen i den nære fremstillingen av farens stille fortvilelse, og fravær av beskrivelse av Magnhilds smerte. Romanen bygger også opp til en dramatisk slutt, men mange spørsmål blir hengende uten svar. Hva kan vi forlange å få vite om dem vi elsker mest?

Kategorier: Litteratur