Kommentarer til: “Genanse og verdighet” av Dag Solstad

Av: Elf

Elf — Thu, 28 Oct 2004 08:45:00 +0000

Stian: *rotfl* Du skulle vært med på sketsjskrivingssesjonen jeg var med på i går, denne hadde virkelig gjort seg der.

Av: Stian Andreassen

Stian Andreassen — Wed, 27 Oct 2004 07:34:00 +0000

Enig med Ellen at den er litt treg med å komme i gang, med mye «subjektiv» synsing om Ibsen og «Villanden», men jeg synes likevel den er fin når den kommer i gang. Slutten kan man diskutere om hvor godt den fungerer, for meg gjorde den ingenting for å ødelegge leseopplevelsen.

Det som fascinerer meg mest med Solstad, er hans evne til å utbrodere og si med 64 ord det han kunne sagt med tre. F.eks. i stedet for å si:

Sånn var det.

ville Solstad si:

Han så ikke bort fra at akkurat no, og det jo no vi snakker om, det er no som er interessant, ikke fortiden og ei heller framtiden, men no, og akkurat no så Elias Rukla ikke bort fra at dette kunne være tilfelle, at ting hadde falt på plass i en slik rekkefølge at dette hadde inntruffet, ja at nettopp sånn kunne det være.

Av: Ellen

Ellen — Sun, 24 Oct 2004 22:49:00 +0000

Du har nok rett i at boka foregår på flere plan, men likevel kjeder
herr Ruklas personlighet meg. Hans manglende evne til å stille ekstistensielle spørsmål om sitt eget liv til sine nærmeste, og likevel lengte etter svarene, gjør ham patetisk.

Uten å komme med en spoiler, svarer ikke boka til forventingene om hva som skjer da Elias må fortelle sin kone om sammenbruddet i skolegården.

Boka har også gode sider. Den fikk meg til å tenke på hva den gode samtalen krever - og om jeg er en god samtalepartner ...

Av: ingjerd

ingjerd — Sun, 24 Oct 2004 13:20:00 +0000

Det er vel det som er meningen, at Elias Rukla er en, hva skal jeg si, litt irriterende fyr, ja, kanskje til og med treig, om du skjønner, og poenget med boka er ikke selve handlingen, men Elias Ruklas personlighet, for selv om det er lenge siden jeg har lest den nå, så tror jeg fortsatt det, at Elias Rukla har utsikt, han kan tolke verden, på sin måte, men selvinnsikt, derimot, det har han vel ikke, og om han nå har det, så evner han ikke å forandre seg selv, og sin tilværelse, men jeg husker faktisk ikke mer enn dette, bare at jeg likte boka. Som kanskje den eneste i klassen. Særlig det om reklame, at det kommersielle er folkets kunst.