Ellens tråd i veven

Arkiv for 'november, 2004'

“Fruen fra havet” av Henrik Ibsen

28. november 2004 13:00

frihetens valgEllida har vokst opp ute i havgapet, og da hun gifter seg med den eldre doktor Wangel og flytter lenger inn i landet, klarer hun ikke å slå seg til ro. Som hustru nr. 2 og stemor for to døtre, finner hun ikke sin rolle oppi dette. De får en gutt, men da han dør som baby, blir hun aldri helt som før. Hun føler en mystisk dragning til havet og blir stadig påmint om en gammel forlovelse med en fremmed sjømann.

Dette familiedramaet handler først og fremst om Ellidas valg mellom det kjente og det fremmede, men også stedatter Bolettes håp om å reise ut i verden. Moralen er lik diktet: “If you love someone, set her free. If she comes back, she’s yours. If she doesn’t, she’s never was.” Alle kjemper for friheten. Ellida tror hun blir fri hvis hun vender tilbake til havet.

Ibsen beskriver denne sitrende følelsen for det mystiske fremmede på en mesterlig måte. Jeg kjenner igjen Ellidas sug mot de mørke, friske havbølgene og mannen med den skiftende øyenfargen – så farlig, men veldig tiltrekkende. Og for å ikke røpe så altfor mye, så er ikke slutten så veldig ibsensk, men en gjennomtenkt fornuftsmessig handling.

(Anbefalingsgrad: terningkast:5)

Forbainna hæstkuk!

23. november 2004 13:00

er et hett forslag i kåringen. Avisa Nordland har hengt seg på mediabølgen om å finne Norges vakreste ord, bare med den vrien å finne “det flotteste nordnorske uttrykket”. Det har vært mye bannskap, men innimellom så glimter det med gode, gamle ord som jeg har brukt tidligere. Jeg vet ikke om det er voksenlivet eller møtet med ikke-nordleninger som har gjort at språket mitt har blitt mer standardisert, men mange assosiasjoner og minner dukker opp når jeg leser aller forslagene.

Siden det meste finnes i papiravisa, lister jeg opp noen favoritter av Salten-ord her:

  • knøvvlat - tungvint, knotete
  • en kjæft kaffe
  • en dråpe mælk
  • en skvætt breinnvin - nordnorske måleenheter
  • e det ikke bott’n i Vestfjorden? - kommentar om magemålet ved bespisning
  • et/ditt næpskrell - en negativ benevning av en person
  • æ bi så abala - jeg blir så svett, frustrert, sliten.
  • hainn e kaill i dag - været er kaldt
  • æ ist ikke - jeg gidder ikke
  • å jåsse - å tulle
  • bontjuv, bonjævel - en som ikke er fra byen/et tettbygd strøk, har noe med mentaliteten å gjøre
  • mainnskit - tull, hvis en person kan være full av mainnskit er han/hun vrang og vrien, men man kan også prate mainnskit, om alt og ingenting, altså bare tull.
  • ka du åssja me’? - hva styrer/strever du med?

Min eldste sønns favorittuttrykk kan godt føyes til lista:”Æ bi så slet’n!”

“1984″ av George Orwell

20. november 2004 13:00

Storebror ser deg!Eric Arthur Blair skrev i 1948, under pseudonymet George Orwell, en fremtidsvisjon om hvordan 1984 (han snudde tallene) ville bli. Jeg husker at norsklæreren min flirte godt av denne romanen i 1984 og sa at profetiene ikke ble oppfylt, og ba oss skrive en stil om hvordan det ville bli i 2048. Han tok grundig feil.

Orwell har delt menneskene inn i 3 klasser i framtidens London: medlemmer av det indre parti, partimedlemmer som hovedpersonen Winston Smith og proletariatet. Winston jobber i Sannhetsministeriet som ”korrigerer” historiske dokumenter. Det opererer under ideen om at ”Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nåtiden, kontrollerer fortiden.” Han lever i en verden der Partiet har all makten over Oseania. Tanker, handlinger, ansiktsuttrykk overvåkes gjennom fjernskjermer, og Tankepolitiet passer på at man ikke bryter Partiets vilje. Storebror, Partiets overhode, skal elskes og avholdes, hvis ikke blir man fordampet (tilintetgjort). Boken handler om Winstons opprør mot Partiet, da han er en av dem som fremdeles har hukommelsen i orden.

Orwell har skrevet en skremmende solid roman om hvordan et totalitært samfunn kan kneble individets frihet ved overvåking, hjernevasking og undertrykkelse. Han viser hvordan man kan manipulere språket med å innføre nytaleord. ”Å være fri” kan bare brukes om å være fri for en vare. Å være ”et fritt menneske” eksisterer ikke – det er ”gammeltenking”. Det er ingen koselig lesing, men meget aktuell (der tok min gamle ungdomsskolelærer feil). ”Krig er fred”-slagordet brukes den dag i dag under en annen formulering: ”Til krig mot terrorismen”. Begge hevder at de garanterer vår sikkerhet. Veldig skremmende!

(Anbefalingsgrad: terningkast 6)

Når himmelen faller ned

17. november 2004 13:00

Det har snødd i flere dager. Masse. Her i huset er det delte meninger om mengden. Storegutt gleder seg sånn til å gå på ski, mens vi voksne gruer oss når vi må måke oppkjørselen. Uansett er det lysere og mye triveligere enn alt regnet og slapset vi har hatt inntil ganske nylig.

kjempeglad i snø!Det snør -
himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer
Og hør -
bylarmen forsvinner under dalende flommer
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
og får et iskyss på min munn
og får et iskyss
(…)

- Anne Grete Preus

Og vi har tørka tåra og av og te’ besvimt …

14. november 2004 13:00

Jeg har aldri påberopt meg å være sportsinteressert. Sportssendinger kan til nød stå på for å være bakgrunnsstøy, og i dag var ikke noe unntak. Likevel jublet jeg da jeg fikk vite at Bodø Glimt fremdeles er med i eliteserien. Litt patriot. Bittelitt.

Noe å henge fingene i

9. november 2004 13:00

Når jula og andre markeringer kommer på løpende bånd, er det greit å ha noen gaver på lager. Og hjemmelagede er ekstra koselige å få, og ikke minst kjekt å lage. Noen produkter som er ferdige:

matroskjole til dukke genser str. 6 år

Hvilken file-extension er du?

7. november 2004 13:00

“Et dukkehjem” av Henrik Ibsen

6. november 2004 13:00

hvor lenge kan man leke uten å gå lei?Det er den dynamiske karakteren Nora som bærer hele Ibsens skuespill. Nora beveger seg fra idealisme, forestillinger, fantasi, ønsker og gode intensjoner, gjennom en oppvåkning og til et punkt der hun er villig til å ta en avgjørende handling.

Nora er gift med Torvald Helmer og har tre små barn. Utad er de lykkelig, Torvald får snart direktørstillingen i Aksjebanken og Nora lever sorgløst som sin manns lerkefugl, men Nora bærer på en mørk hemmelighet. I begynnelsen av deres ekteskap forfalsket hun sin fars underskrift for å få penger til hjelp under sin manns alvorlige sykdom. Vil Torvald kunne gjøre ”det vidunderlige”, å tilgi henne og ta ansvar for det hun har gjort?

Ibsen retter et kritisk spørsmål om kvinnerollen i et mannsdominert samfunn for 125 år siden, men er absolutt like aktuell i dag. Nora føler seg som en dukke i et dukkehjem, totalt dominert av sin far og deretter sin mann. Dialogene sitter som et skudd. Og hadde det ikke vært for slutten, ville jeg gitt den en sekser. Uansett hvor langt kvinnefrigjøringen har kommet, er Noras valg uforståelig for meg. Det finnes andre løsninger, men så er også Ibsens kvinner meget dramatiske av seg.

(Anbefalingsgrad: terningkast 5)

Klokka tikker, tiden går

3. november 2004 13:00

Ryddegenet i meg gjør at det er jeg som ofte tar ansvar for å kaste det jeg ser på som gammelt, ubrukelig, ikke reparerbart eller ikke kan brukes til noe annet her i heimen, til andres fortvilelse som synes at det meste er kjekt å ha. Jeg innrømmer at noen ganger har jeg vært litt for raskt ute, slik at ikke fullt så uviktige gjenstander har blitt med i kastebevegelsen til søppelbøtta. Men en ting unngår min hårde ryddehånd: dagbøker og almanakker! Derfor kan jeg fylle ut denne tidsmaskinen, uten for mye grublerier om tid og sånn

For 10 år siden …

  • hadde jeg strøjobber som servitør på et par restauranter i Trondheim.
  • kjøpte jeg min første bærbare PC, en Olivetti, for 10 000,-
  • flyttet jeg fra Trondheim til Fauske for et årsvikariat som lærer ved Fauske videregående skole. Planen var at det skulle være et midlertidig stopp, før ferden gikk lenger nord. Nedbetaling av studielån og skattelette fristet. Slik ble det altså ikke, siden jeg fremdeles bor på Fauske.

For 5 år siden …

  • kjøpte vi vår egen leilighet i et lite borettslag.
  • tok jeg eksamen i IT for lærere, 10 vekttall.
  • var jeg i London i sommerferien.

For 3 år siden …

For 1 år siden …

  • stilte jeg ut to av mine malerier for første gang på amatørutstilling.
  • hadde vi, 2 voksne og 1 barn, bilferie i en fullstappet Ford Ka med over 30 grader i skyggen, fra Fauske til Trøndelag, deretter til Møre og Romsdal, så til Trøndelag og Sverige nordover til Fauske igjen. Det var vi bestemte oss for en ny bil: stasjonsvogn med aircondition.
  • var jeg på David Bowie-konsert i Oslo Spektrum.

For et halvt år siden …

Inntil videre har jeg i år …

I går …

I dag …

  • sov jeg kjempelenge.
  • har jeg surfet rundt på nettet, lest blogger og lurt littegranne på hvem som vant valget i USA. Kanskje jeg har vunnet en ryggmassasje?
  • skal jeg på kveldssvømming.

I morgen …

  • skal jeg til lege for å ta noen blodprøver.
  • skal jeg levere digitale bilder til fotograf for å få dem på fotopapir. Selv om jeg endelig har fått meg eget digitalkamera, stor lagringskakasitet på PC + pen drive og CD-brenner, synes eg fremdeles det er artig å lime inn papirbilder i album og dekorere og pynte rundt dem etterpå.
  • skal vi på babysvømming i Valnesfjord.

I tiden framover …

  • ønsker jeg å bli mer tålmodig overfor min nysgjerrige, ta-på-alt-som-kan-taes-på og alltid snakkende 3 og et halvt-åring.
  • vil jeg ha flere timer i døgnet.
  • gleder jeg meg veldig til jul.

Liste hentet hos Mildrid

“Det grovmaskede nettet” av Håkan Nesser

2. november 2004 13:00

ikke hvem, men hvorforDramaet starter med at hovedpersonen våkner opp med hukommelsestap. Da han oppdager ei død dame på badet, begynner det å demre, han heter Janek Mitter, er lektor ved et gymnas i Maardam og det er hans kone og kollega, Eva Ringmar, som ligger i badekaret. Politiet, representert ved Van Vaateren og Münster, arresterer Mitter som hovedmistenkt, selv om han nekter for drapet siden han ikke kan huske at han gjorde det, eller hvem som gjorde det.

Nesser bruker et enkelt og greit språk, uten mye fiksfakseri. Tempoet er bedagelig og alt skjer i riktig rekkefølge slik at oppklaringen blir spennende nok. Han har skapt et fiktiv sted, Maardam en by i Europa, noe som gir ham frihet til selv å kunne bestemme hvordan den ser ut og fungerer.

Boka tar etter hvert en helomvending, og i stedet for å konsentrere seg om hvem som er morderen, letes det etter et hvorfor. Hvem var Eva Ringmar? Og i denne søken avsløres det at menneskene rundt henne vet veldig lite.

Siden jeg mener at et av kriteriene for en god krimbok er at alle medvirkende bør presenteres i den nære begynnelse, oppfyller ikke denne krimgåten dette. Ellers er det ei grei spenningsbok.

(Anbefalingsgrad: terningkast 4)