“Et dukkehjem” av Henrik Ibsen
6. november 2004 13:00
Det er den dynamiske karakteren Nora som bærer hele Ibsens skuespill. Nora beveger seg fra idealisme, forestillinger, fantasi, ønsker og gode intensjoner, gjennom en oppvåkning og til et punkt der hun er villig til å ta en avgjørende handling.
Nora er gift med Torvald Helmer og har tre små barn. Utad er de lykkelig, Torvald får snart direktørstillingen i Aksjebanken og Nora lever sorgløst som sin manns lerkefugl, men Nora bærer på en mørk hemmelighet. I begynnelsen av deres ekteskap forfalsket hun sin fars underskrift for å få penger til hjelp under sin manns alvorlige sykdom. Vil Torvald kunne gjøre ”det vidunderlige”, å tilgi henne og ta ansvar for det hun har gjort?
Ibsen retter et kritisk spørsmål om kvinnerollen i et mannsdominert samfunn for 125 år siden, men er absolutt like aktuell i dag. Nora føler seg som en dukke i et dukkehjem, totalt dominert av sin far og deretter sin mann. Dialogene sitter som et skudd. Og hadde det ikke vært for slutten, ville jeg gitt den en sekser. Uansett hvor langt kvinnefrigjøringen har kommet, er Noras valg uforståelig for meg. Det finnes andre løsninger, men så er også Ibsens kvinner meget dramatiske av seg.
(Anbefalingsgrad: terningkast 5)
Kategorier: Litteratur
4 kommentarer »




4 svar til ““Et dukkehjem” av Henrik Ibsen”
Dramaklassa mi her i USA provde aa lese gjennom ‘Et Dukkehjem’ for aa se om det var et stykke vi kunne sette opp. jeg smaahoppet litt i stolen min da laereren min sa det, for hei, Ibsen er nordmann (dette var noe som var ukjent for alle i klassen min, tilogmed laereren). Da vi hadde lest 10 minutter av stykket, ga laereren min opp. Ibsen var for kjedelig visstnok.
Det er ganske interessant at Ibsens i sin tid mÃ¥tte lage en “alternativ avslutning” for Ã¥ fÃ¥ vist stykket pÃ¥ tyske scener.
Stine: Ibsen er absolutt ikke kjedelig, men jeg synes karakterenes handlinger kan være noe uforståelig. Innlevelse har mye å si for at et skuespill skal bli spennende.
Øyvind: Ja, det var veldig interessant! For det første at han gikk med på det, og for det andre hvordan den alternative avslutningen slutter.
Det som skjer i den alternative slutten er litt ulikt. Det som gÃ¥r igjen, er at hun velger Ã¥ bli. I noen varianter blir hun innelÃ¥st av Helmer “i et tilstøtende rom”.
Vil du kommentere?