Den siste uken før jul sprenges Olympiastadion og OL-sjefen Christina Furhage et halvt år før sommerlekene skal holdes i Stockholm. Annika Bengtson, som er nyutnevnt sjef for kriminalredaksjonen i tabloidavisa Kvällspressen, dekker mordet og jakten på sprengeren. Etter hvert kommer det fram at OL-sjefen ikke var den idealkvinnen hun alltid har blitt fremstilt som.
Dette er krim i høyt tempo der vi følger pressens synsvinkel, ikke politiets. Forfatteren selv bidrar med sin journalistiske bakgrunn og gir en god skildring av et pulserende avismiljø med en kvinnelig leder. Hovedpersonens opplevelse av tidsklemma er lett gjenkjennelig Annika dras hele tiden mellom yrkesrollen og familierollen.
Boka kan lett leses som en forsvarstale for tabloidenes journalistikk, men her synes jeg ikke den bidrar med noe nytt. Både Annika og hennes kolleger jakter på førstesideoppslag og sensasjoner, og de sørgende menneskene blir betraktet som objekter. Det var mer interessant å få vite hvilke grep hun gjør for å få tak i informasjon før andre rekker det. Marklund skriver underholdende og spennende, men den lange slutten trekker helheten ned.
(Anbefalingsgrad: terningkast 5)
