“Rosmersholm” av Henrik Ibsen
4. januar 2005 13:00
PÃ¥ Rosmersholm bor Johannes Rosmer, enkemann og tidligere sogneprest, sammen med Rebekka West som pleiet Rosmers sinnsforvirrede kone, til hun druknet seg i Møllefossen. Johannes og Rebekka nærer en intellektuell og begjærløs kjærlighet til hverandre. De vil “gjøre alle mennesker i landet til adelsmennesker ved Ã¥ frigjøre sinnene og lutre viljene”. Klarer Rosmer Ã¥ gjennomføre sin livsoppgave, selv nÃ¥r innflytelsesrike mennesker vender ryggen og fortiden innhenter ham?
Ibsen har vært finurlig med å la oss først tro at stykket handler om Johannes’ frafall fra gudstroen og hans nye visjoner, for deretter å rette søkelyset på Rebekka, kvinnen som har stor, kanskje altfor stor, innflytelse på Rosmersholm. Hvem er denne kvinnen? Og hvorfor følger hun ikke hjertet når hun endelig har oppnådd det hun ville?
Dette er et av de mest sammensatte og vanskeligste skuespill jeg har lest av denne forfatteren. Jeg har lest det flere ganger, men får aldri helt tak på det. Det er mye som aldri sies direkte, men bare antydes vagt.
(Anbefalingsgrad: terningkast 3)
6 svar til ““Rosmersholm” av Henrik Ibsen”
At dette er av de vanskeligste, kanskje det vanskeligste, av Ibsens stykker er jeg enig i. I sin tid hadde jeg tenkt å basere hovedoppgaven min rundt dette stykket, men det gav jeg egentlig opp ganske fort
. Tror nok Samfundets støtter (som jeg valgte til slutt) var en del enklere å forholde seg til. Likevel synes jeg Rosmersholm er blant de to-tre beste Ibsenstykkene, men det krevde mange runder før jeg ble fortrolig med det. Antydningene dominerer dette stykket, og det må leses mange (veldig mange) ganger før man får tak på det. Vi hadde en grundig gjennomgang av stykket da jeg tok mellomfag, men likevel turde jeg altså ikke gi meg i kast med det senere. Dessuten er det mange uavklarte spørsmål føler jeg.
Ja, det vel nettopp det jeg også føler, at det er mange uavklarte spørsmål når siste punktum er lest. Jeg må ofte ha ting i klartekst, ellers så gjetter jeg bare feil og i verste mening. Har også prøvd å diskutere slike litterære antydninger med venner, men de stiller seg uforstående da de ikke har lest samme bøker som meg. Sannsynligheten er nok stor for at jeg leser skuespillet flere ganger =).
Jeg satte i gang en ny lesing i går kveld etter å ha lest anmeldelsen. Det er noen år siden sist, men jeg følte at tiden var inne igjen nå. Jeg har lest samtlige stykker av Ibsen, men vil helt klart hevde at dette er av de aller mest avanserte, kanskje sammen med Byggmester Solnes og Brand (som jeg aldri blir ferdig med).
Jeg synes “Byggmester Solness” er noe overdrevet og litt surrealistisk. Er det forresten samme Hilde Wangel som i “Fruen fra havet”?
Brand er stor! Det er lenge siden jeg har lest den, hadde den som pensum i Livsyn Рgrunnfag, s̴ den vil jeg nok lese igjen etterhvert. Den hadde mange gode poeng.
Ja, det er den samme. Det forekommer ved noen få anledninger i Ibsens forfatterskap at personer går igjen i to bøker og dette er ett av tilfellene.
To stykker skulle det vel være.
Vil du kommentere?