“Norsk litteraturhistorie: fritt etter hukommelsen” av Knut Nærum
10. januar 2005 13:00
Dette er rett og slett norsk litteraturhistorie fritt etter Knut Nærums hukommelse. Han skildrer samfunnet og det skrevne ordet fra steinalderen til 2001 og litt lenger. Der han har sviktende hukommelse eller kommer med kjedelige fakta, sper han på med morsomme og kreative detaljer. Så dette er absolutt en underholdende bok å få med seg hvis man har litt kjennskap til litteraturen som nevnes.
Sett under ett er kvaliteten varierende. Begynnelsen er best, kapitlet om “FirehundreÃ¥rsnatten: Svart død, dansk okkupasjon, norsk muntlig og salmer” er glitrende. Forfatteren skriver mye og godt om bÃ¥de Ibsen og Hamsun, men sveiper bare innom samtidsforfatterne med noen fÃ¥ setninger. Slutten virker som Ã¥ være et hastverksarbeid.
Nærum er kjent for sine anekdoter og lattervekkende konklusjoner. I fra boka:
Om svartedauden: “Renslighet sto ikke høyt i kurs. Det Ã¥ vaske deg pÃ¥ hendene etter at man hadde vært pÃ¥ toalettet, var et fremmedord. Selv toalett var et fremmedord, innlÃ¥nt fra fransk. Hadde de enda lÃ¥nt inn litt sÃ¥pe.”
Om Bjørnstjerne Bjørnson: “Bjørnsons mest kjente og samtidig vanskeligste verk er naturligvis teksten til nasjonalsangen, ”Ja vi elsker”. Nordmenn har snart hatt 200 Ã¥r til Ã¥ lære seg teksten, men kan fortsatt ikke mer enn første vers.”
Om informasjonsteknologien: “Informasjonsteknologien binder verden tettere sammen. Teknologien, mediene og handelen kjenner ingen landegrenser. De eneste som kjenner landegrensene, er flyktninger.”
Boka har en høy humrefaktor, men krever at man kan litteraturhistorien for å skjelne mellom fakta, assosiasjoner, fantasi og forvekslinger.
(Anbefalingsgrad: terningkast 4)
5 svar til ““Norsk litteraturhistorie: fritt etter hukommelsen” av Knut Nærum”
Jeg holder på å humre meg gjennom denne på bussen til jobb. Har kommet til sekstitallet. Synes starten var best, men det er fortsatt noe å trekke på smilbåndet over.
Dette var en underholdende bok, men som du sier bør man absolutt ha en ganske god kjennskap til litteraturhistorien for å ha fullt utbytte av boka. Man må rett og slett vite hva som er fleip og hva som er fakta for å forstå de humoristiske innslagene.
Det er kanskje bra at han ble refusert som seriøs lyriker i 1984, så fikk vi heller en stor humorist =).
Ja, der er han eminent. Gleder meg til en ny runde med “Nytt pÃ¥ nytt”, hvor han passer sÃ¥ utrolig godt.
Hans lavmælte og underfundige kommentarer høyner “Nytt pÃ¥ nytt” til en av mine favoritter nÃ¥r det gjelder TV-programmer.
Vil du kommentere?