Kong Tirian av Narnia er glad da han hører rykter om at Aslan har kommet tilbake etter flere hundre Ã¥rs stillhet. Han oppdager snart at ingen fÃ¥r se løven pÃ¥ nært hold, og en ape er hans talsmannen. Apen Listig forteller at narnianerne er solgt som slaver til Calormen etter Aslans befaling, og at Calormens gud Tash og Aslan er den samme. Frykt og desperasjon sprer seg i Narnia. Eustace og Jill (fra “Sølvstolen”) kommer fra vÃ¥r verden for Ã¥ hjelpe Tirian, men klarer de Ã¥ kjempe mot den nye ondskapen?
I den siste boka (av 7) i Narniaserien er det vanskelig å se bort i fra de kristne allegoriene. Apokalypsen har mange likhetstrekk med Johannes Åpenbaring og teksten er ladet med kristne forestillinger. Lewis’ underliggende budskap er å møte frykten, stå i mot urett og velge tro framfor sluhet.
Tonen i ”Den siste striden” er mørk, beskrivelsene av de onde intrigemakerne og dødssekvensene er mer detaljerte enn i de andre bøkene. Ellers er boka lettlest og har en spennende oppbygging. Slutten kommer brått med en litt for enkel løsning på hvorfor noen blir gjenforent med sine fra vår verden, i det nye Narnia.
(Anbefalingsgrad: terningkast 5)
De ekstreme kristne allegoriene, og særlig i denne boken, reduserer min glede over Narnia-bøkene betraktelig. Men det skal bli spennende å se filmversjonen som kommer om et år.
De ekstreme kristne allegoriene, og særlig i denne boken, reduserer min glede over Narnia-bøkene betraktelig. Men det skal bli spennende å se filmversjonen som kommer om et år.
Jeg gleder meg også til filmen! Da jeg hørte at den var på trappene ville jeg friske opp min barndoms lesing. Husker jeg ble veldig skuffet over den britiske TV-serien, så jeg tror filmen har større muligheter til å lykkes.
Ja, TV-serien var absolutt en gedigen skuffelse. Jeg venter med spenning på filmatiseringen.
Jeg synes det er litt morsomt at bÃ¥de C. S. Lewis og J. R. R. Tolkien var venner og filmatiseringen av deres “hovedverk” legges til New Zealand.