Drapet på Christine Ramm i et parkeringshus i Oslo og forsvinningen til kenyanske Takeyo har en sammenheng. Det er opp til Gunnarstranda og Frank Frølich i politiet å løse dette før journalist Lise Fagernes, som var den første til å oppdage liket av Christine i et parkeringshus. Etterforskningen fører Frølich til afrikanske Kenya, men han får raskt følelsen av at det hele styres fra Norge.

Tittelen henspeiler på barnesangen ”Lille tambur” som også forekommer i historien. Jeg trodde den hadde mer relevans enn forfatteren fikk ut av den. Språket og plottet skiller seg ikke ut, og blir dermed en ganske så tradisjonell krimfortelling. Hovedpersonene er heller ikke interessante nok til at man legger et stor engasjement i boka. Likevel bidrar Kjell Ola Dahl med interessante refleksjoner over livet i den fattige delen av Kenya. På tross av dette synes jeg han gaper over for mye når han trekker inn forskning på HIV-medisin og storhandel med legemidler.

En grei krim, men litt kjedelig.

(Anbefalingsgrad: terningkast 4)