Ellens tråd i veven

Arkiv for 'februar, 2005'

Smilende smakebiter

28. februar 2005 13:00

Jeg holder på å lese Are Kalvøs “Nød” som er en svært underholdende bok. Skal skrive en fyldigere omtale når jeg har lest den ferdig, men kort fortalt handler den om 3 venner som starter et prosjekt der lottomillionærer får mulighet til å lette sin samvittigheten med å gi en skjerv av gevinsten til Afrika. Selv om dette er Kalvøs første bok i romanform, skinner hans velkjente humor igjennom. Her er noen morsomme utdrag:

Hovedpersonen forteller ikke hvor han er i fra, men jeg kan tenke meg at det er en plass på Sunnmøre – det kunne like gjerne ha vært Fauske. Her er en mer omstendelig måte å si hei på.:

”Er det den karen som er heimom ein tur?” seier folk eg møter på gata.
”Ja,” svarer eg. ”Må besøke far min av og til.”
”Det er bra. Går det fint med ham?”
”Det verkar sånn, ja.”
”Det er bra. Og du då?”
”Kan ikkje klage. Og du?”
”Nei, du veit, det er no mykje det same. Du får ha det bra.”
”Du også.”

Selv om noen av oss husker når de stod med et spesielt platecover i handa og hva de gjorde da Oddvar Brå brakk staven, finnes det flere historiske øyeblikk. Husker du?

Det har skjedd historiske ting i mi tid. Men eg forbind ingen detaljar med dei store hendingane, hugsar ikkje å ha tenkt at noko har blitt forandra for alltid. Eg har ikkje peiling på kva eg tenkte då muren fall. Eg hugsar ikkje første gongen eg såg ein PC eller første gongen eg surfa på Internett. Ikkje spør meg kvar eg var då Nelson Mandela slapp ut av fengsel. Kanskje vi rett og slett er generasjonen som ikkje følgjer spesielt godt med.

Ha, ha, her får lærerne passet sitt påskrevet. Ja, jeg subber!

Alle lærarar subbar. Det er skotøyet sin feil. Ingen kan gå i tøflar eller tresko over tid utan å subbe. Sjølv rakrygga og flotte idrettsfolk ville begynne å subbe med slikt på føtene. Sjølv Sergej Bubka ville ha gjort det, den ukrainske kongen av stavsprang, det elegante kattedyret av eit menneske, to meter rein spenst. Gi Sergej Bubka fjorten dagar i skuleverket, og han vil begynne å subbe. Og har du meir enn fjorten dagar bak deg i skuleverket, for eksempel ni år, så er det for seint. Då er du fortapt.

Hva skal man si i situasjoner som er større enn deg selv?

Av og til, når du finn deg sjølv i situasjonar som er større enn det du er vant til, så er det berre engelsk som duger, og det einaste rette er å seie som dei seier til kvarandre på film og på tv, når nokon har gjort det spesielt bra på scena, når ein politikar har knust motdebattanten. You killed up there today, seier dei. You really killed up there today.

Og nettstedet www.lottomillionaererforafrika.no eksisterer! Boka anbefales til alle som husker Live Aid. Forfatterinntektene for Nød går til Redd Barna.

“Russians”

25. februar 2005 13:00

the dream of the blue turtlesFør jeg hadde råd til egen platespiller og vinylplater tok jeg opp 10 i skuddet på kassett, klippet ut sangtekster i ukeblader (var det Hjemmet tro?) og hadde hjemmelaget idolkonkurranse og karaoke. Det er spesielt en sang jeg husker veldig godt og blir selve symbolet for denne perioden. Sangen og plata fikk Lasse tak i på vinyl etter han anskaffet seg sånne: Stings “The dream of the blue turtles” og “Russians”:

In Europe and America, there’s a growing feeling of hysteria
Conditioned to respond to all the threats
In the rhetorical speeches of the Soviets
Mr. Krushchev said we will bury you
I don’t subscribe to this point of view
It would be such an ignorant thing to do
If the Russians love their children too

How can I save my little boy from Oppenheimer’s deadly toy
There is no monopoly in common sense
On either side of the political fence
We share the same biology
Regardless of ideology
Believe me when I say to you
I hope the Russians love their children too

There is no historical precedent
To put the words in the mouth of the President

There’s no such thing as a winnable war
It’s a lie that we don’t believe anymore
Mr. Reagan says we will protect you
I don’t subscribe to this point of view
Believe me when I say to you
I hope the Russians love their children too

We share the same biology
Regardless of ideology
What might save us, me, and you
Is that the Russians love their children too

Større lykke enn forstand!

24. februar 2005 13:00

En rekke uventede hendelser skjedde i går på vei til og fra svømmehallen:

  • jeg glemmer veska mi med lommebok og sertifikat hjemme
  • orker ikke kjøre tilbake for å hente, da jeg aldri har sett trafikkontoll på strekningen hjem - svømmehall
  • god parkeringsplass foran svømmehallen
  • kun 3 andre mennesker i bassenget og badstua for meg selv, da det er vinterferie
  • selvfølgelig er det trafikkontroll ved tannlegekrysset
  • jeg blir vinket til siden
  • en politimann smiler og sier “Så flott at du bruker bilbelte!” og lar meg kjøre videre, uten å be om sertifikatet

Av og til kan jeg være heldigere enn jeg har godt av …

Stikk finger’n i jorda!

22. februar 2005 13:00

I dagens VG kan man lese at 9 av 10 barn som blir henvist til Sykehuset i Østfold for astma, har bare dårlig kondis. De klarer ikke å gjennomføre en spasertur i vanlig gangtempo i 5-6 km/t. Overlege Bente Kvenshagens løsning på problemet er:

- Jeg vil gjerne rette en oppfordring til Kristin Clemet om å få inn daglig fysisk aktivitet i skolen. Det er vanskelig for foreldrene å få ungene vekk fra TV-skjermen eller PC’en. Men i skolen har vi en unik mulighet, ettersom vi har barn og unge under en felles paraply i årevis.

Her får hver setning meg til å steile! Stikk finger’n dit sola ikke når!

Foreldre kan ikke fraskrives ansvaret for oppdragelse og oppfostring av barn. Så lenge barna bor hjemme, kan foreldrene begrense tidsbruk på tidstyver og passivitører som TV og PC. Det kan være vanskelig, men ikke umulig. En annen ting er at barna trenger ikke å bli kjørt til døren for enhver aktivitet de skal på. Og hva med en lørdagstur på skøytebanen og en søndagstur i lysløypa (den i marka, ikke den i byen =))?

Oppfordringen om fysisk fostring kan hun gjerne rette til Clemet, men det viser bare at hun ikke har fulgt med i skoledebatten den siste tiden. Clemets verdier er de som kan telles og måles akkurat nå. Skriftlige kunnskaper testes på nasjonalt nivå, slik at den enkelte skole, ja faktisk den enkelte elev, kan måles i forhold til hverandre og resten av verden. Samfunnsfaglig orientering (der norske elever er blant de beste i verden), kunstnerisk utfoldelse og kroppsøving er nettopp de områdene som taper når de raske verdiene skal drilles. Har ikke sett at det er disse fagene som styrkes når nye skoler blir bygd uten noen spesialrom som gymsal, svømmehall og formingsrom.

Enhetsskoletanken er en saga blott da det ble tillatt med friskoler og ideologiske skoleutviklingsprosjekter som kan søke om fritak fra læreplanen - den eneste garantien man har for at alle barn i skolepliktig alder har en viss felles undervisning, uavhengig av geografi og økonomi. Så den store paraplyen finnes dessverre ikke lenger, Kvenshagen.

Min løsning på barn med dårlig kondis og mange andre problemsstillinger *skuldertrekk*: en sterk enhetsskole og ansvarlige foreldre, takk!

“Brave New World” av Aldous Huxley

21. februar 2005 13:00

Handlingen er lagt til England i år 632 etter Ford (som i Henry) eller rundt år 2500 etter vår tidsregning. Verden styres av World State og har som mål at folket skal være så lykkelig som mulig. Dette gjøres ved å masseprodusere klonede mennesker i fabrikker. Fostrene utsettes for ulike kjemiske og fysiske påkjenninger for å bli forberedt til et kastesamfunn. Barndommen tilbringes på institusjoner med conditioning og hjernevasking for å akseptere sin fremtidige stilling i samfunnet. Et ungdommelig og promiskuøst liv leves, uten sykdom og elde, til man dør i 60-årsalderen. Familiebånd, forelskelse, religion, kultur og annen vitenskap enn den offisielle er forbudt, da de truer den stabile lykke. Stress, smerte og ubehag holdes i sjakk med det narkotiske stoffet soma.

Himmel eller helvete? Huxley skrev dette i 1932, men tar vår nåtid på kornet: genmanipulering, fosterdiagnostikk, oppløsning av kjernefamilien, heldagsskole, masseproduksjon av overfladiske realityserier og lykkepiller … Det er mange interessante filosofiske betraktninger og det stilles spørsmål om hva som gjør livet verd å leve. Han gir ingen klare svar, men viser at den absolutte lykketilstand tar fra menneskene retten til å ha følelser og en fri vilje.

Det er et fantastisk konsept, men Huxley får det ikke helt til i romanform. Boka har mange referanser til historiske personer og hendelser. Tittelen er fra Shakespeare, litteraturen som John the Savage ble oppfostret på. Selv om forfatteren leker med nye ord og vendinger, synes jeg språket og dialogen blir stiv. Handlingen er springende og ukomplett, og jeg får ikke helt tak på hovedpersonene. En av dem, Bernard Marx, blir ikke presentert før halvveis ut i boka, og feiger ut på slutten. Forventingene mine blir ikke helt innfridd.

(Anbefalingsgrad: terningkast 4)

Uanstendig eller nøktern?

18. februar 2005 13:00

Først på ønskelista mi står en 42″ plasma-TV. Nå er det like før jeg kjøper en, men jeg har ingen erfaring med plasma. Det jeg vet er jeg vil ha er et skarpt bilde. Er det noen “der ute” som har anbefalinger? Prisantydning: ikke så mange lapper over 20. Eller bør jeg vente til høstsalg, julesalg eller neste års januarsalg? Jeg vet at om 10 år så er nok kvaliteten mye bedre og prisen mye lavere, men jeg klarer ikke å vente så lenge …

Får jeg nok tid til å tenke igjennom sakene, så ombestemmer jeg meg sikkert og bruker pengene til 1000 andre mer fornuftig pengeslukere (les: gjeld), så …

Det er mulig jeg er en nerd, så frist meg nå, før jeg blir nøktern!

Anders 4 år

16. februar 2005 13:00

go'gutten

Mammas storgutt fyller 4 år i dag. Dagen skal feires med pølsefest, kaker og brus. Se også på Lasses stolthet. Gratulerer så mye med dagen!

“Pike med perleøredobb” av Tracy Chevalier

15. februar 2005 13:00

et stillferdig sidelysDa Griets far blir blind, må hun ut og skaffe penger som tjenestejente hos familien til maleren Johannes Vermeer i byen Delft. De lever et annet liv enn det hun er vant til, og i løpet av de 2 årene hun jobber hos dem, utvikler hun en stor lidenskap for malerier og mesteren selv.

Fiksjon og fakta flettes nydelig sammen til en sår historie. På en enestående måte klarer Chevalier å tilnærme seg Vermeers liv og malerier gjennom en oppdiktet 16-årig jentes øyne. Hun tar utgangspunkt i maleriet ”Pike med perleøredobb”, Nederlands ekvivalent til ”Mona Lisa”, og fantaserer rundt denne jentas bakgrunn. Forfatteren må ha studert alle hans tilgjengelige bilder og blitt, på samme måte som jeg, fascinert av hans bruk av sidelys som faller skrått på de portretterte menneskene og gjør dem veldig livaktige. Detaljer fra flere malerier er med i boken og vi får vite mer om deres bakgrunn.

Det er en stillferdig bok, akkurat som Vermeers malerier. Språket er godt og de hverdagslige handlingene er meget nøyaktig beskrevet. Bokens høydepunkt er den kreative prosessen som fører fram til bildet ”Pike med perleøredobb” som Chevaliers Griet stod modell for på 1600-tallet.

(Anbefalingsgrad: terningkast 5)

Huttemegtu!

13:00

14 kuldegrader ute er bitende kaldt.

Flytting og ny adresse.

13. februar 2005 13:00

På grunn av tekniske feil hos start.no har ikke bloggen min vært tilgjengelig, men takket være Lasse har den i løpet av helgen flyttet og gjenoppstått på en ny og forhåpentligvis mer stabil plass.

Den nye (url)adressen er:
http://www.ellendahl.com/nyheter.php

Så nå er det bare å oppdatere linken til min side, folkens =).