“Brave New World” av Aldous Huxley
21. februar 2005 13:00
Handlingen er lagt til England i år 632 etter Ford (som i Henry) eller rundt år 2500 etter vår tidsregning. Verden styres av World State og har som mål at folket skal være så lykkelig som mulig. Dette gjøres ved å masseprodusere klonede mennesker i fabrikker. Fostrene utsettes for ulike kjemiske og fysiske påkjenninger for å bli forberedt til et kastesamfunn. Barndommen tilbringes på institusjoner med conditioning og hjernevasking for å akseptere sin fremtidige stilling i samfunnet. Et ungdommelig og promiskuøst liv leves, uten sykdom og elde, til man dør i 60-årsalderen. Familiebånd, forelskelse, religion, kultur og annen vitenskap enn den offisielle er forbudt, da de truer den stabile lykke. Stress, smerte og ubehag holdes i sjakk med det narkotiske stoffet soma.
Himmel eller helvete? Huxley skrev dette i 1932, men tar vår nåtid på kornet: genmanipulering, fosterdiagnostikk, oppløsning av kjernefamilien, heldagsskole, masseproduksjon av overfladiske realityserier og lykkepiller … Det er mange interessante filosofiske betraktninger og det stilles spørsmål om hva som gjør livet verd å leve. Han gir ingen klare svar, men viser at den absolutte lykketilstand tar fra menneskene retten til å ha følelser og en fri vilje.
Det er et fantastisk konsept, men Huxley får det ikke helt til i romanform. Boka har mange referanser til historiske personer og hendelser. Tittelen er fra Shakespeare, litteraturen som John the Savage ble oppfostret på. Selv om forfatteren leker med nye ord og vendinger, synes jeg språket og dialogen blir stiv. Handlingen er springende og ukomplett, og jeg får ikke helt tak på hovedpersonene. En av dem, Bernard Marx, blir ikke presentert før halvveis ut i boka, og feiger ut på slutten. Forventingene mine blir ikke helt innfridd.
(Anbefalingsgrad: terningkast 4)
Kategorier: Litteratur





33 svar til ““Brave New World” av Aldous Huxley”
Hei. Jeg har linket til deg fra litteratursiden min. Skrik ut om du ikke ønsker å være der!
Helt i orden, litt stas å bli kalt litteraturblogg =). Skal lese siden din etterhvert.
Jeg synes det er ganske frekt å gi en klassiker fra verdenslitteraturen terningkast 4.
Det at en bok fÃ¥r den æresfulle stempelet “klassiker” er fordi den innehar elementer som gjør den udødelig. NÃ¥r det gjelder “Brave New World” er det Huxleys samfunnssystem som løfter ham opp pÃ¥ det nivÃ¥et. Ellers mener jeg at selve fortellingen som binder alt sammen og sprÃ¥ket har store mangler.
Dessuten er mine bokanmeldelser helt personlig og ikke ment som en allmengyldig måleenhet. Det er hvordan jeg synes historien fenger meg og mine refleksjoner rundt den etter at jeg har lest den ferdig.
Hvorfor mener du den bør ha høyere terningkast?
Jeg liker dine personlige meninger. Har i grunnen glede av dem støtt og stadig. Jeg tror jeg gir meningene dine - hmmm, skal vi se….jo, jeg tror vi gir dem en sterk 3′er pÃ¥ terningen. Personlig ville jeg ikke gitt terningkast til BNW. For det er rart Ã¥ skulle gi f.eks Karin Fossum, Anne Holt, Ingvar Ambjørnsen, Ibsen og Bjørneboe samme terningkast. Det blir noe som ikke stemmer helt i min lille og forskrudde verden da.
Du svarer ikke på det jeg spør om. Kanskje det krever litt tankevirksomhet? =)
Det er nivåforskjeller mellom de forfatterne du nevner, men likheten er at de skriver/skrev bøker for salg og da må de tåle kritikk/anmeldelser.
Terningkastene er kanskje mest ment som en spøk i den VG-fiserte verden vi lever i. Jeg skulle kanskje heller ha gitt dem tallkarakterer med desimaler =)
Jeg liker dine personlige meninger. Har i grunnen glede av dem støtt og stadig. Jeg tror jeg gir meningene dine - hmmm, skal vi se….jo, jeg tror vi gir dem en sterk 3′er pÃ¥ terningen. Personlig ville jeg ikke gitt terningkast til BNW. For det er rart Ã¥ skulle gi f.eks Karin Fossum, Anne Holt, Ingvar Ambjørnsen, Ibsen og Bjørneboe samme terningkast. Det blir noe som ikke stemmer helt i min lille og forskrudde verden da.
Har sansen for salgsargumentasjonen din. Skikkelig markedsliberalistisk syn på åndelige verdier. Særlig Bjørneboe er nok riktig å trekke frem. Jeg tipper han i første rekke tenkte på inntjeningen når han skrev Kruttårnet.
Tror ikke det var det Bjørneboe tenkte pÃ¥ under skrivingen av trilogien “Bestialitetens historie”, men i det han ga rettighetene til forlaget. NÃ¥r han offentliggjorde sine tanker, mÃ¥ disse kunne diskuteres av andre.
En litt merkelig problemstilling, dette. Skal man unngå å mene noe om en bok bare fordi den er en klassiker? Er «Don Quijote» uangripelig og hevet over enhver kritikk nettopp fordi den er «Don Quijote»?
Les resten her: http://www.lassedahl.com/b/20050308_1
Selvfølgelig skal alt diskuteres - og kritiseres. Og man må gjerne ha meninger om det meste, selv jeg har jo det. Det er dette med å gi Don Quijote o.l terningkast som jeg mener er ganske meningsløst. Men det mener altså ikke dere - vg-fisert som dere er blitt. Jeg skjønner ikke at dere ikke ser idiotien i at Karin Fossum og Anne Holt får samme terningkast som Ibsen. Men det er jo greit.
Synes du tiden du buker på å lese Ibsen er mere verdt enn tiden du bruker på å lese Anne Holt? Hvorfor gjør du i så fall begge deler?
Jeg skjønner kritikken til at terningkastet skal brukes til å vurdere det meste av kultur og underholdning, og at en femmer på en roman er ikke det samme som en femmer i rødvin. Men romaner kan vurderes ut fra gitte standarder som f.eks. språk, idè, driv, plott, hensikt, oppbygging, løsning o.l, akkurat som elevenes språkstiler på ungdoms- og den videregående skole. Der gis det tallkarakterer som gjerne kan sammenlignes med terningkastet, i tillegg til en helhetsvurdering. Og selvfølgelig er karakteren preget av den som vurderer, uansett om en lærer/eksaminator skal være nøytral, finnes det ikke objektiv måling (det ser vi hver vår/sommer når media gir samme besvarelse til flere lærere). Det er kanskje svakheten med karaktergivingen og terningkastet, en femmer hos en lærer er ikke det samme som en femmer hos en annen.
Jeg er imidlertid den samme personen, og siden jeg har lest mange bøker av bÃ¥de Fossum, Holt og Ibsen, mener jeg at jeg kan vurdere dem etter de samme kriterier (ikke forfatterne da jeg mener de alle har levert bøker med forskjellige kvaliteter). “Sannheten bortenfor” og “Rosmersholm” ga meg omtrent det samme av underholdnings- og Ã¥ndelig verdi, mens “Fruen fra havet” tiltalte meg mer. Allerede ved denne fastslÃ¥elsen er de rangert i forhold til hverandre. Om det er et 6-talls-, 10-talls- eller bokstavsystem som indikerer forskjellene er likegyldig for meg.
Det som gir mening for en gir ikke nødvendigvis mening for en annen, men det er da heldigvis ikke noe krav at alt skal gi mening pÃ¥ samme nivÃ¥ for alle i hele verden heller. Ã… kalle ing man ikke forstÃ¥r meningen bak for idioti er kanskje Ã¥ ta i…?
Personlig er jeg mer interessert i kriteriene bak terningkastene. Jeg ville absolutt ha vurdert Brave New World høyere enn en firer, men det betyr bare at vi ikke legger de samme kriteriene til grunn, ikke at det er meningsløst å vurdere boka.
Jeg fikk ihvertfall skapt litt liv på siden din.
Annetten: Det er derfor jeg synes det er interessant å lese andres anmeldelser av den samme boka jeg selv har lest - for å se hva de fikk ut av den (i mangel på en lesesirkel eller venner som leser den samme litteraturen som meg).
Kikkan: Les “Den skarpsindige lavadelsmann Don Quijote av la Mancha” sÃ¥ kan vi diskutere vÃ¥re opplevelser av den etterpÃ¥ =).
Det skal jeg nok gjøre - en gang. Og du kjenner nå meg, det var ikke så veldig alvorlig ment, verken det ene eller det andre. Men for å avslutte med å være litt saklig: De beste bøkene i verden egner seg etter mitt skjønn ikke for måling - verken med terning eller desimaler. Hvordan skal man måle et geni i full utfoldelse? Det blir ikke akkurat som å sette karakterer på en gjennomsnitts skoleelev. Det ER forskjell på Anne Holt og Knut Hamsun, og det egner seg ikke å benytte samme barometer på dem. For vi kan vel enes om, at både Fossum, Holt og Stephen King skriver gode bøker, men at Hamsun skriver dem sønder og sammen?
Lasse: NÃ¥ diskuterer du noe annet igjen. Hva jeg anser som verdifull tid, var vel ikke temaet? Og du vet utmerket godt at jeg leser begge deler, sÃ¥ hvorfor spør du? Jeg deler jo endog din interesse for “dumme” tegneserier…;-)
Kikkan: Hva mener du denne forskjellen består i? Hvordan avgjør du hvilke bøker som skal leses med hvilket barometer? Skal Per Petterson og Mads Larsen måles på samme vis, for eksempel, eller vil ikke dette heller gi mening? Skrives det i det hele tatt bøker i dag som du mener kan måles opp mot Hamsun? (Mange spørsmål, jeg vet, men dette interesserer meg
(Personlig får jeg meget lite ut av å lese Hamsun. Dette er ikke nødvendigvis Hamsuns feil, dog.)
Ellen: Du vet hvor du finner bokbloggen min
Jeg kaster riktignok ikke terninger, fordi, tja, jeg klarer ikke helt å kategorisere leseopplevelsene mine på den måten, men jeg synser så det står etter allikevel.
Kikkan: Det er ikke geniene som vurderes, men verkene - og du er vel enig med meg at alt geniene skriver er ikke genialt? Du må kunne skille mellom forfattere og bøkene deres, siden det er forskjellige kvaliteter på produktene deres.
En annen ting er at jeg gir ikke bare et terningkast (slik som du gjør i din vurdering av mine meninger), men også en begrunnelse på rangeringen. Jeg vurderer ikke Holts kriminalromaner etter de samme kriterier som Hamsuns dikt, det ville være urettferdig - akkurat som en lærer ikke bedømmmer en diktanalyse ut i fra å være en kronikk. Karakteren eller terningkastet kan derimot bli det samme. Og jeg tror at alle skjønner at hvis jeg gir terningkast seks, uansett om det er sci-fi, krim, skuespill eller dikt, så er det ei utrolig god bok.
Hvis man først skal sammenligne noe av det f.eks. Hamsun har skrevet med Fossum, mÃ¥ det være i krimgenren, og i de nære pÃ¥sketider vil jeg faktisk anbefale “Den som frykter ulven” fremfor “Mysterier”.
Og det jeg mente med Ã¥ lese Don Quijote var at med “verdens beste mursteinsroman” fÃ¥r du noe Ã¥ gjøre med all den tiden du har til overs nÃ¥ for tiden, istedet for Ã¥ være kranglete =).
Ellen: Jeg snakker ogsÃ¥ hele tiden om verkene. Hvorfor du hele tiden snakker om forfatterne bak, skjønner jeg ikke. At du synes Holts bøker er bedre enn Hamsuns Mysterier, er over min fatteevne - og jeg kan ikke kommentere det pÃ¥ annen mÃ¥te enn at jeg ikke tror du kan ha forstÃ¥tt det du har lest. Det er selvfølgelig svært arrogant Ã¥ si - sÃ¥ jeg burde vel ikke ha sagt det. Jeg er ikke relativist. Jeg mener at enkelte bøker objektivt sett er bedre enn andre - uavhengig av personen som leser dem. Selv om alle mennesker var døde, ville en god bok vært en god bok… Jeg mener *ikke* at skjønnheten er i øyet pÃ¥ betrakteren…en dÃ¥rlig bok er en dÃ¥rlig bok, uavhengig av om nesten alle liker den - da Vinci-koden kan kanskje være et eksempel??
Og det vi skjønner av dine terningkast, er jo ikke at det er en utrolig god bok. Vi skjønner at du synes det er en utrolig god bok. SÃ¥ kan vi jo stole pÃ¥ deg, hvis vi vil. Jeg ga deg tross alt en tre’er - du ble vel ikke fornærmet? Huxley fikk bare en mer, husker du….;-)
Anetten: Vi glir inn i filosofien her. Jeg har nok dessverre manglende kompetanse også på det området (og ikke bare på litteraturområdet:-). Hva gjør egentlig en bok til en god bok, og en annen til en dårlig? Det fins ikke noe enkelt svar, selv om nesten alle er enig om at ikke alle kunstverk er like gode. Jeg har heller ikke noe godt svar - hvis jeg ikke skal flotte meg meg ord som tematikk, oppbygning, språklige virkemidler, fremdrift, nyskapning etc. etc, ord hentet fra analysetimene som tok fra mange den lille lesegleden de hadde - og som jeg også mangler den nødvendige kompetansen til å anvende.
Kanskje det er den sÃ¥kalte x-faktoren som gjør boka god? Eller sÃ¥ har vi motsatt utgangspunkt. Dersom skjønnheten utelukkende finnes i øyet pÃ¥ betrakteren, sÃ¥ er alt like godt/dÃ¥rlig - alt etter som hvem som ser. Det mener ikke jeg. De objektive kriteriene greier jeg likevel ikke sette, jeg heller…
Og jeg vil ikke bruke barmometer/måleenheter i det hele tatt, og *ihvertfall* ikke samme barometer på bøker av så forskjellig karakter.
Jeg tror det skrives veldig mange bøker som kan måle seg med Hamsuns - selv om ikke de kanskje ikke gir akkurat meg det samme kicket. Ellingbøkene var nære.:-)
Annetten: Jeg har funnet Brainmeat og linker til den fra høyremargen min. Artig å se hva andre leser og mener.
Kikkan: Det er vanskelig å forstå noe annet når du har ikke skrevet noen boktitler tidligere, bare forfattere.
Fortell meg hva du konkret hva du liker ved “Mysterier”, ikke bare at den er skrevet at Hamsun! Fortell meg hvorfor du gir mine meninger en 3′er!
Det jeg vil fram til er at du forteller ikke hvorfor du mener ting. Du bare slenger ut påstander uten å begrunne dem.
P.S.: Jeg har ikke sammenlignet “Mysterier” med Anne Holts _bøker_, men derimot en av Karin Fossums.
Kikkan: Jeg forstår deg altså rett dersom jeg sier at du mener det eksisterer objektive kriterier for om ei bok er bra eller dårlig, men du har ikke noen bestemt formening om hva disse er?
Personlig har jeg et litt problematisk forhold til ideen om slike kriterier. En bok som er glimrende, men som leseren mangler forutsetninger for å forstå eller verdsette, kan godt være ei bra bok, men _ikke for den leseren_. Som et designerplagg som ikke passer kroppsfasongen til den som har det på seg. Er det designerens, bærerens eller ingens feil? (OK, grov forenkling, men du skjønner hvor jeg vil.)
Til syvende og sist, IMHO, har ikke en bok noen mening uten en leser. Det er ikke noe poeng med et klesplagg ingen har på seg, det har jo blitt laget nettopp for at noen skal gå med det. Jeg er som du skjønner meget uenig i at bøker (og bøkers kvalitet) eksisterer uavhengig av om det finnes mennesker til å lese dem
Kikkan: Jeg synes ikke at jeg diskuterer noe annet.
Anetten: Da har vi prinsipielt forskjellig utgangspunkt. Det er vel greit?
Det har nok noe med verdisyn i det hele gjøre. Jeg tror pÃ¥ objektive sannheter…:-) Og det stemmer at jeg ikke har noen bestemt formening om hva kriteriene er. Kriteriene er alt og ingenting. Det er litt som støvet pÃ¥ sommerfuglens vinger - i det du forsøker Ã¥ fange det, blir det borte. Egentlig snakker vi om drømmestoff:-) Jeg er vel ikke den eneste som har likt et dikt, men etter analysen mistet det verdien?
Ellen: Trodde det fremgikk ganske klart av sammenhengen at terningkastet du fikk var på fleip. Jeg liker jo som sagt ikke terningkast! I tillegg vil jeg dypt beklage dersom jeg forvekslet Fossum og Holt. Det er nok fordi det er helt uten betydning for det jeg diskuterer.
Og jeg liker Hamsun, fordi jeg ler og grÃ¥ter med ham, fordi han lærer meg noe om menneskene, fordi han har gitt meg de største leseropplevelsene…men *hvordan* han gjør det, nei da er vi tilbake pÃ¥ dette med de vanskelige objektive kriteriene…hadde jeg kunnet formulere kriteriene, sÃ¥ hadde jeg nok vært forfatter og skrevet gode bøker til terningkast 4 pÃ¥ siden din:-))
Kikkan: det har også noe å gjøre med at jeg mener en tekst blir til i møtet mellom bok og leser. Da blir det feil å betrakte dem som løsrevne størrelser. Er ikke sikker på at verdisyn spiller inn her.
Drømmestoff… “We are such stuff as dreams are made on, and our little life is rounded with a sleep”. Shakespeare rocker.
Kikkan: Jeg ville i hvert fall gitt deg en begrunnelse for terningkastet.
Og selvsagt er mine terningkast personlige siden leseropplevelsene til folk er forskjellige. Du og jeg har forskjellig smak når det gjelder litteratur, men det går an å diskutere hvorfor vi er uenige. Det er litt vanskelig når du bare mener en bok er god for den inneholder en x-faktor du ikke kan forklare.
Derfor lurer jeg på hva det er i Mysterier som får deg til å le, gråte og lære noe om menneskene. Hva er det jeg ikke har forstått?
Ellen: Jeg kan bare si at det er magi. I det du ikke ser det/opplever det, sÃ¥ er det stengt ute for deg. Det er trolldomskunst - men den virker nok ikke pÃ¥ alle…
Kikkan:Å reflektere over bokas innhold: finne ut hvorfor den grep deg, hva som ga deg større innsikt i menneskesinnet, er en del av selve leseopplevelsen. Det er ikke snakk om en analyse, men litt mer enn å si at en bok er magisk uten annen forklaring enn at de som ikke ser det ikke har forstått boka.
Ellen: Ikke alle spørsmÃ¥l har klare svar. Og for hver gang du stiller spørsmÃ¥let, blir jeg mer og mer sikker i min sak…jeg tror nok du har en mer “materialistisk” tilnærming til stoffet enn deg jeg har - kanskje! Du leser mange bøker samtidig, bruker gjerne Ã¥revis pÃ¥ samme boka selv om du synes den er verdt en femmer…vi “angriper” nok bøkene litt forskjellig. Kanskje du er mer tenkende, reflekterende og vitenskapelig enn meg. Kanskje du til og med er mye smartere.
For øvrig er er både den høyeste og den laveste form for kritikk en slags selvbiografi (Oscar Wilde). Derfor ønsker ikke jeg å gi kritikkene dine terningkast - de sier for mye om deg selv. Det blir nesten som å gi hele deg terningkast - hehehe.
Nå tror jeg i grunnen at jeg ikke har mer å tilføye til dette emnet. Så nå kan du få gleden av å få siste ordet!:-))
Kikkan: Du sier ikke så mye hva _du_ mener, men kritiserer at andre gjør det.
Og dermed er vi tilbake til begynnelsen. Du forteller ikke hva du synes er bra med Brave New Wold, men synes det er frekt at jeg gir den terningkast 4.
«Att og fram er like langt» …
Vil du kommentere?