Og dermed er vi tilbake til begynnelsen. Du forteller ikke hva du synes er bra med Brave New Wold, men synes det er frekt at jeg gir den terningkast 4.

For øvrig er er både den høyeste og den laveste form for kritikk en slags selvbiografi (Oscar Wilde). Derfor ønsker ikke jeg å gi kritikkene dine terningkast - de sier for mye om deg selv. Det blir nesten som å gi hele deg terningkast - hehehe.
Nå tror jeg i grunnen at jeg ikke har mer å tilføye til dette emnet. Så nå kan du få gleden av å få siste ordet!:-))

Og selvsagt er mine terningkast personlige siden leseropplevelsene til folk er forskjellige. Du og jeg har forskjellig smak når det gjelder litteratur, men det går an å diskutere hvorfor vi er uenige. Det er litt vanskelig når du bare mener en bok er god for den inneholder en x-faktor du ikke kan forklare.

Derfor lurer jeg på hva det er i Mysterier som får deg til å le, gråte og lære noe om menneskene. Hva er det jeg ikke har forstått?

Drømmestoff… “We are such stuff as dreams are made on, and our little life is rounded with a sleep”. Shakespeare rocker.

Ellen: Trodde det fremgikk ganske klart av sammenhengen at terningkastet du fikk var på fleip. Jeg liker jo som sagt ikke terningkast! I tillegg vil jeg dypt beklage dersom jeg forvekslet Fossum og Holt. Det er nok fordi det er helt uten betydning for det jeg diskuterer.
Og jeg liker Hamsun, fordi jeg ler og gråter med ham, fordi han lærer meg noe om menneskene, fordi han har gitt meg de største leseropplevelsene…men *hvordan* han gjør det, nei da er vi tilbake på dette med de vanskelige objektive kriteriene…hadde jeg kunnet formulere kriteriene, så hadde jeg nok vært forfatter og skrevet gode bøker til terningkast 4 på siden din:-))

Personlig har jeg et litt problematisk forhold til ideen om slike kriterier. En bok som er glimrende, men som leseren mangler forutsetninger for å forstå eller verdsette, kan godt være ei bra bok, men _ikke for den leseren_. Som et designerplagg som ikke passer kroppsfasongen til den som har det på seg. Er det designerens, bærerens eller ingens feil? (OK, grov forenkling, men du skjønner hvor jeg vil.)

Til syvende og sist, IMHO, har ikke en bok noen mening uten en leser. Det er ikke noe poeng med et klesplagg ingen har på seg, det har jo blitt laget nettopp for at noen skal gå med det. Jeg er som du skjønner meget uenig i at bøker (og bøkers kvalitet) eksisterer uavhengig av om det finnes mennesker til å lese dem