Jeg holder på å lese Are Kalvøs “Nød” som er en svært underholdende bok. Skal skrive en fyldigere omtale når jeg har lest den ferdig, men kort fortalt handler den om 3 venner som starter et prosjekt der lottomillionærer får mulighet til å lette sin samvittigheten med å gi en skjerv av gevinsten til Afrika. Selv om dette er Kalvøs første bok i romanform, skinner hans velkjente humor igjennom. Her er noen morsomme utdrag:

Hovedpersonen forteller ikke hvor han er i fra, men jeg kan tenke meg at det er en plass på Sunnmøre – det kunne like gjerne ha vært Fauske. Her er en mer omstendelig måte å si hei på.:

”Er det den karen som er heimom ein tur?” seier folk eg møter på gata.
”Ja,” svarer eg. ”Må besøke far min av og til.”
”Det er bra. Går det fint med ham?”
”Det verkar sånn, ja.”
”Det er bra. Og du då?”
”Kan ikkje klage. Og du?”
”Nei, du veit, det er no mykje det same. Du får ha det bra.”
”Du også.”

Selv om noen av oss husker når de stod med et spesielt platecover i handa og hva de gjorde da Oddvar Brå brakk staven, finnes det flere historiske øyeblikk. Husker du?

Det har skjedd historiske ting i mi tid. Men eg forbind ingen detaljar med dei store hendingane, hugsar ikkje å ha tenkt at noko har blitt forandra for alltid. Eg har ikkje peiling på kva eg tenkte då muren fall. Eg hugsar ikkje første gongen eg såg ein PC eller første gongen eg surfa på Internett. Ikkje spør meg kvar eg var då Nelson Mandela slapp ut av fengsel. Kanskje vi rett og slett er generasjonen som ikkje følgjer spesielt godt med.

Ha, ha, her får lærerne passet sitt påskrevet. Ja, jeg subber!

Alle lærarar subbar. Det er skotøyet sin feil. Ingen kan gå i tøflar eller tresko over tid utan å subbe. Sjølv rakrygga og flotte idrettsfolk ville begynne å subbe med slikt på føtene. Sjølv Sergej Bubka ville ha gjort det, den ukrainske kongen av stavsprang, det elegante kattedyret av eit menneske, to meter rein spenst. Gi Sergej Bubka fjorten dagar i skuleverket, og han vil begynne å subbe. Og har du meir enn fjorten dagar bak deg i skuleverket, for eksempel ni år, så er det for seint. Då er du fortapt.

Hva skal man si i situasjoner som er større enn deg selv?

Av og til, når du finn deg sjølv i situasjonar som er større enn det du er vant til, så er det berre engelsk som duger, og det einaste rette er å seie som dei seier til kvarandre på film og på tv, når nokon har gjort det spesielt bra på scena, når ein politikar har knust motdebattanten. You killed up there today, seier dei. You really killed up there today.

Og nettstedet www.lottomillionaererforafrika.no eksisterer! Boka anbefales til alle som husker Live Aid. Forfatterinntektene for Nød går til Redd Barna.