Det var en gang et menneske

det var en gang et menneskeMin eldste sønn har nettopp fått sansen for tegnefilmene “Det var et gang et menneske” og synes det er kjempespennende av mange grunner. Begynnelsen er litt skummel: dinosaurer som nesten ser ut som drager, de rødnesede blir så fryktelig fort sint, tellemaskinens armer går opp og ned når man flytter seg i tid og så har mamma sett samme serien da hun var lita. Stor stas i stua. Etter andre gangs gjennomkjøring proklamerte han høyt og tydelig at han ønsket seg filmen i bursdagsgave (den 16. februar), eiendomsretten står veldig høyt i kurs hos ham nå for tiden.

Det er med litt stolthet at jeg prøver å tilfredsstille hans undring og nysgjerrighet på natt og dag, årstider, nedbør, solsystemet, kroppen – og nå i det siste; hvordan det var før.

Neste onsdag blir han 4 år!

Perfekt kjæreste?

You're Perfect ^^
-Perfect- You’re the perfect girlfriend. Which
means you’re rare or that you cheated :P You’re
the kind of chick that can hang out with your
boyfriend’s friends and be silly. You don’t
care about presents or about going to fancy
placed. Hell, just hang out. You’re just happy
being around your boyfriend.

What Kind of Girlfriend Are You?
brought to you by Quizilla

Er ikke helt sikker på om dette er meg, men det var for få alternative valg.

Å, nå telte han deg også, rautet kalven.

Min eminente, nye sideteller kan også fortelle meg hvor de 10 siste besøkende kommer fra. Det er litt artig å se søkeutrykkene og treffene fra google.no som havner på min side:

Bedre føre var

Da lille, sterke Magne, i sin motoriske iver, veltet fra mageliggende på strake armer til ryggen, kom armen i klem sammen med en uhyggelig knekkelyd. Etter et par sekunder satt han i et hjerteskjærende hyl, og hver gang man kom borti den visne armen, klynket han. Vi hadde sterke mistanker om brudd, ut av ledd eller forstuing, uansett kunne vi ikke bare mistenke uten å gjøre noe. Det var et hell at en legestudent på legesenteret kunne ta i mot oss på overtid, uten at vi hadde ringt og avtalt noen time på forhånd. Han tok oss på alvor og skrev rekvisisjon til røntgen og akutten på sykehuset øyeblikkelig.

Det kunne være snakk om greenleaf, en bøy på babiers myke skjelett. Magne var utrolig tapper, smilte seg gjennom alle møtene med pleiere og leger og sjarmerte dem i senk. Jeg satt med hjertet i halsen og ønsket at jeg kunne ha tatt på meg smerten hans. De kunne ikke se noe på røntgenbildene, og han grep med begge hender på forkjellige testinger. Kanskje den timeslange bilkjøringen til sykehuset var det som skulle til for at han fikk førligheten tilbake igjen …

Jeg anser meg ikke som hysterisk, men ville ha hatt veldig dårlig samvittighet hvis poden måtte ha kjempet seg gjennom et smertehelvete uten at jeg hadde gjort noe med det i tide.

Papirbilder

søskenkjærlighetSelv om det er bra å digitalisere bilder, synes jeg det er kjekt å ha dem i papirformat også. Jeg har tidligere nevnt at det er bare i begynnelsen det er stas å rigge opp lysbildeframviser, slå på DVDspiller og TV, eller fyre opp PC med diverse programmer for å vise bilder til ulykksalige ofre som ikke tør å si nei til å se foto fra siste feriereise, minsten spise sin første grøt, sneipen sykler på tohjulssykkel, julemiddagen eller arbeidskolleger på fest. Da er det mye hendigere å lure frem et album til vedkommende, gjerne med en artig tekst og litt tegninger og dekor rundt.

Da jeg hadde et APS-kamera fikk jeg fremkalt filmene jevnlig etter ca. 2 ruller. Etter at jeg fikk digitalkamera ble det med ett litt vanskeligere. Når har jeg tid til å sette meg ned å velge ut bildene som skal “fremkalles”/skrives ut/til utskrift? Og når har jeg tid til lime dem inn i album? Aldri! En ting har jeg lært av min mor og svigermor: ta meg tid! Ellers vil skoeskene med bildene hope seg opp, til man glemmer datoer og hendelser. Et bilde uten tekst har ingen verdi ifølge historikere.

Nå er jeg altså i gang med ei ny økt med bildeuttaking, og ser at jeg må starte fra oktober i fjor!