Anders fikk sin første dukke den andre sommeren hos bestemor Inderøya. Det var kanskje ment som en spøk til oss foreldre som ikke hadde anskaffet gutten dukkevogn, selv om det var den leken han først sprang til når vi var på helsestasjonen. Istedet kjøpte vi en tilhenger til traktoren og en trillebåre, noe som hadde samme funksjon og gjorde stor lykke.

Likevel ble Baby en av de kjæreste lekene. Den har fulgt med overalt, på lange ferier så vel som korte overnattingsbesøk. Selv om dukken har fått nye klær, er det den blå, originale pysjamasen som må på til slutt. Den er ganske nuppete nå. Ansiktet har fått en gråsvart lød.

For et par dager siden var vi på besøk til bestemor og bestefar Bodø, og Baby ble med som den trofaste sengekameraten han er. Dessverre glemte jeg å ta ham med på tilbaketuren. Det har jeg blitt minnet på om i to dager og kvelder. “Tror du Baby er blitt så frisk at han kan komme hjem nå?” (En avleningsmanøvre fra oss voksne.) “Bamse savner også Baby!” (Bamse = sengekamerat-stand-in.) I dag var det ingen vei utenom. Søndagsturen ble tatt med bil til Bodø ens ærend for å hente Baby - og for å spise søndagsmiddag på Burger King =).

Heretter skal jeg skrive sjekkliste for absolutt alle ting vi tar med på tur!

Kategorier: Hjem og familie