“Då eg var femten, stal eg pengar frå svoltne ungar i Etiopia”. Slik starter jeg-personen fortellingen om hans dårlige samvittighet. Inspirert av Live Aid-konserten i 1985, er han med å arrangere en lokal støttekonsert i hjembygda si, der innsamlingspengene blir brukt på snop og plater. Han tar det som et tegn fra oven, eller Bob Geldof, da han 20 år senere vinner 1,3 millioner i lotto . Sammen med hans beste venner starter de innsamlingsaksjonen “Lottomillionærer for Afrika“.

Kalvø er kjent for sin bitende satire, men dette er hans første skjønnlitterære bok som balanserer hårfint mellom det humoristiske og alvorlige. Fattigdom og nød er tema han behandler med respekt, men innimellom må man bare le høyt når han beskriver livets viderverdigheter.

Av og til føles det som handlingen mangler en hensikt og virker litt langtekkelig. Hovedpersonen som har mistet dama og føler at jobben er meningsløs, henfaller ofte til 80-tallets nostalgi, og leter fremdeles etter det ekte engasjementet. Hans tvil og dårlige samvittighet forfølger ham gjennom hele boka og engasjerer ofte leserens egne refleksjoner.

Husker du 80-tallet, anbefales boka på det varmeste. Synes du det var litt flaut, men likevel vil støtte en god sak: kjøp boka. Pengene går til Redd Barna. Hittil har Kalvøs forfatterinntekt fra denne boka bidratt med over 1 million!

(Anbefalingsgrad: terningkast 5 eller karakteren 5-)